Mer myr i Trøndelag!

De gamle inngrepene i myrene førte til klimagassutslipp og at mange insekter, amfibier og fugler tapte sine leveområder.
- I år har vi tettet igjen 17 639 meter med grøfter, slik at hydrologien (vannstanden) i myrene kan tilbakestilles til så lik som mulig det den var før grøftingen. Kort tid etter restaurering ser vi at de første artene kommer tilbake, forklarer Lilleeng.

Hvorfor restaurere myr?

Myr er det mest karbontette av alle verdens økosystemer. Selv om de dekker kun 2-3 % av verdens landarealer, lagrer de omtrent 30 % av det globale karbonet som er bundet i bakken. Det er vann og torvmoser som er nøkkelen her. Torvmosene vokser i overflaten av myra.
- Under dannes det torv av de gamle torvmosene, når pH er lav og høy vannstand gjør at massene ikke kommer i kontakt med oksygen. Slik bindes karbon fra lufta ned i myra. En tommelfingerregel er at myrene vokser med 1 millimeter per år. Har du en 3 meter dyp myr så er den antagelig rundt 3000 år gammel!

Flomdempende

- Myrene er hjem for mange arter, og dekker store arealer. Her vokser mange vanlige og noen svært sjeldne torvmoser, her er orkideer og insektspisende planter. Her klekkes frosker og insekter, og alle som er interessert i skogfugljakt vet at myrene er en nøkkelbiotop også for fuglene. Myrene virker også flomdempende, slik at når styrtregnet kommer, så blir flomtoppen nedstrøms myra ikke så stor, og tilsiget av vann til lavereliggende terreng er mer jevnt når myra er intakt, sier Lilleeng.

Mye til liten nytte

Veldig mange av de norske myrene har blitt grøftet, hovedsakelig med ønske om skogproduksjon.
- Dette foregikk lenge, men omfanget var spesielt stort i tiårene før 1980. Noen steder fungerte dette, men det er også veldig mange myrer som har blitt grøftet til ingen nytte. Der det ikke fungerte har det kommet opp ingen, eller bare veldig pistrete små trær. Vi har ikke gode tall, men antagelig er om lag halvparten av norske myrer ødelagt av grøfting. For når man grøfter, så ledes vannet bort fra myra, og de eldgamle karbonlagrene brytes ned når de kommer i kontakt med oksygen. Dette fører til store klimagassutslipp, forklarer seniorrådgiveren.

Med Naturavtalen fra 2022 har Norge forpliktet seg til å restaurere 30 % av ødelagt natur. Innen 2030! Myrer restaureres ved at grøftene tettes med naturlige, stedegne materialer. Hydrologien må tilbake for at klimagassutslippet skal stoppe, og for at myrartene kan reetablere seg.

Viktig tilskuddsordning

- Statsforvalteren i samarbeid med Statens naturoppsyn restaurerer natur både i naturreservater og i Statskogs arealer. I tillegg kan vi restaurere areal hos private grunneiere, dersom grunneier selv tar initiativ til prosjektene. Statsforvalteren tar da alle kostnader til gjennomføringen, sier Lilleeng.

Kommuner, organisasjoner og grunneiere kan også søke på en tilskuddsordning for å gjennomføre egne restaureringsprosjekter. Ordningen kan også støtte planlegging av restaureringsprosjekter. Søknadsfrist for dette er 15. januar 2026.

Veien videre

- Vi har restaurert 18 små og store myrer i Trøndelag i 2025. Statsforvalteren fortsetter arbeidet med full styrke for 2026, som del av det store arbeidet med å nå målene i Naturavtalen fra 2022, å restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Senhøst og vinter er også travle perioder selv om gravemaskinene ikke jobber med restaurering. Vi befarer nye områder og søker om midler til gjennomføring. Kontakt oss om du har ideer til områder, trenger råd eller hjelp, avslutter seniorrådgiver Marte Synnøve Lilleeng ved Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag. 

FAKTA: Følgende 18 myrer er restaurert i Trøndelag i 2025: Kveldnakkenmyra, Russermyra, Romstad øst øvre terrasse, Grønlibuktmyra, Trekvitlamyra, Sandtjønnmyra, Grasmyra, Bergtjønnmyra, Hågsbuktmyra, Stormyra, Forbordsvollmyra, Julvollen nedre, Julvollen øvre, Ekornmyra, Djupmyra, Grunnmyra, Koltjønnmyra og Hellesdalmyra.

Torvmosene har en nøkkelrolle på myra. For at torvmosene skal komme tilbake må vi reparere hydrologien. Med vannet og torvmosene følger mange andre arter som er viktige i myrøkosystemet og i den store sammenhengen. Insekter, amfibier og fugler. Foto: Marte Synnøve Lilleeng/Statsforvalteren i Trøndelag.	For myrrestaurering benyttes ofte 8 – 15 tonns gravemaskiner. De må ha et veldig lavt marktrykk – både for at det skal være trygt, og for at det skal bli minst mulig kjørespor. Dette kan ordnes med brede belter og eller kjørematter. Foto: Marte Synnøve Lilleeng/Statsforvalteren i Trøndelag.
Stormyra, Stjørdal før restaurering (2024). Foto: Erlend Skutberg/Statens naturoppsyn.	Stormyra, Stjørdal rett etter restaurering i 2025. Foto: Erlend Skutberg/Statens naturoppsyn.
Forbordsvollmyra, Stjørdal etter restaurering, juni 2025. Her var det tjern og vannspeil som var drenert av gamle grøfter. Etter restaurering steg vannstand veldig raskt. Vi forventer økt dyreliv her våren 2026. Foto: Erlend Skutberg/Statens naturoppsyn.	Hågsbuktmyra i Overhalla i oktober 2024, før restaurering. Her ble grøftene gravd før 1925. Foto: Marte Synnøve Lilleeng/Statsforvalteren i Trøndelag.
Hågsbuktmyra i Overhalla november 2025, rett etter restaurering. Foto: Marte Synnøve Lilleeng/Statsforvalteren i Trøndelag.	Ny dag, ny myr som bør restaureres. Hver dag Statsforvalterens myrteam er ute på befaring finner vi myrer som er grøftet. Øysterslættet i Overhalla har mye flott myr, men også deler av denne står og blir kontinuerlig drenert av gamle menneskelige inngrep. Forhåpentligvis blir den restaurert i 2026. Foto: Marte Synnøve Lilleeng/Statsforvalteren i Trøndelag
Står du her dette bildet er tatt trenger du ikke trente ører – her vil du høre de store mengdene vann som blir drenert ut av myra med høylytte klukk. For et trenet øye er det lett å se at denne myra er skåret gjennom av en lang grøft – der grøftingen som ble utført for mer enn 40 år siden ikke resulterte i noe skog av nevneverdig økonomisk verdi. Foto: Marte Synnøve Lilleeng/Statsforvalteren i Trøndelag	I dag jobber vi med planlegging av neste års prosjekter. Noen dager ute i felt som på dette bildet. Foto: Marte Synnøve Lilleeng/Statsforvalteren i Trøndelag