Ikke så mye som ei flis blir igjen

Du har kanskje sett gården hans. Bjørnstad Nordre ligger opp til høyre for Væretunnelen når du kjører E6 sørover mot Trondheim - og her har den ligget i mange generasjoner. Dagens eier, Ludvik Bjørnstad, var 24 år da han tok over drifta for 5 år siden. Han har ikke angret en dag.

Det var ikke Ludvik som hadde odel på gården, men han har alltid visst at han ville ta over. Helt siden han var liten har han trasket etter foreldrene og besteforeldrene både på jordene og i skogen. Og det er i skogen hjertet hans virkelig ligger.

Foto: Ada Marie Aas Skjerve

• Særlig glad er jeg i å jobbe i skogen på vinteren, sier han. - Det er lite som slår følelsen av å komme hjem blaut og sliten etter en lang dag med hogstarbeid og tenne opp i ovnen.

Ludvik driver manuell drift med motorsag og vinsj.

• Jeg trenger ikke å gå på treningssenteret, jeg som driver med hogstarbeid, ler han.

Sommerstid planter han ny skog og driver med ungskogpleie.

• Malvik er en av kommunene i Trøndelag som driver mest med ungskogpleie, og det er gode tilskuddsordninger, mener Ludvik. - Du kan faktisk lønne deg selv ved å gjøre det.
  
  

Ureist tømmer

Slekta til Ludvik har drevet skogen som hører til gården i generasjoner. Både trønderlåna og flere av driftsbygningene er satt opp med materialer fra egen skog, og det har stått ei gårdssag her siden 1940-tallet. Noe av det første Ludvik gjorde da han overtok gården, var å erstatte den gamle saga med en splitter ny.

• Målet mitt er å være fulltidsbonde, og da gjelder det å være kreativ, sier han.

Og sagbruket er en viktig del av arbeidet. Det er rikelig med tømmer å ta ut fra de 1000 målene med skog som tilhører gården. I tillegg til at han selger ferdig trelast, tar han på seg leiesaging av tømmer til byggeklare materialer.

Foto: Ada Marie Aas Skjerve

• Vi har et aktivt skogeierlag i Malvik, og vi er flinke til å hjelpe hverandre, sier Ludvik.

Det ureiste tømmeret Ludvik tar ut av skogen, utnyttes til fulle:

• den tetteste kjernen av tømmerstokke blir til planker og bjelker
• restplank og kapp kan brukes til paller, kledning og mindre byggeprosjekter
• barken kan brukes til jorddekke i hagen eller tørkes og brennes i biovarmeanlegg
• flis og sagflis blir brukt til strø til husdyr på gårder i bygda og til brensel i flisfyringsanlegget som varmer opp vann og gir varme til hele gården
• greiner og topper (GROT), stubbe og røtter flises til bioenergi

-Er ikke dette bærekraftig skogbruk, vet ikke jeg, sier Ludvik.

Og det å drive skogen, er praktisk på en gård hvor det stadig er noe som skal vedlikeholdes. Både driftsbygninger og redskapsboden er pusset opp med materialer fra egen skog, og nå er det trønderlåna fra 1814 som står for tur.

• Det går bra med flisfyring helt til nordavinden kommer med 18 minusgrader, smiler Ludvik. - Da merker vi godt at vi bor i et over 200 år gammelt hus!

Attåtnæring

I tillegg til korn, gras og skog, driver Ludvik med hjorteoppdrett på gården. Dyrene slakter de hjemme på gården, før de foredler og selger kjøttet.

• Vi slakter hjorten når den er 1,5 år gammel, og det gir utrolig mørt kjøtt, sier Ludvik; som selvfølgelig serverte hjort til hovedrett da han og kona giftet seg i sommer.

Og selv etter lange dager i skogen, blir ikke Ludvik lei. Når han skal slappe av og gjøre noe helt annet, elsker han å jakte; alt fra småvilt og fugl til elg og annet storvilt.

• Skogen er både arbeid og rekreasjon for meg, sier han, - og det er et privilegium å få vare på den til generasjonene som kommer etter oss.

Foto: Ada Marie Aas Skjerve