Kadmiumgåten kan være løst
Det er sannsynlig at det er havstrømmer fra dypområdene utenfor kysten vår, som er kilden til høye nivå i områdene Lofoten, Vesterålen og Salten.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Dypvannet er rikt på næring og metaller, og presses inn mot land og opp på kontinentalsokkelen inn mot kysten. Undersøkelser fra andre verdensdeler har påvist at denne type dyphavsvann inneholder kadmium som kan tas opp av plankton i vannmassene, og deretter blir kadmium tatt opp videre i dyr, gjennom føden. Det er «Akvaplan-niva» som på oppdrag av Fylkesmannen og Nordland fylkeskommune, har gjennomført en litteraturstudie av internasjonale vitenskapelige arbeider om temaet forhøyede nivå av kadmium i det marine miljø. I rapporten er det forslag til videre undersøkelser.
Flere steder i verden
Dyphavsvann som transporteres inn mot kysten fra kontinentalsokkelen er vanligvis svært næringsrikt og skaper grunnlag for stor biologisk produksjon. På flere steder i verden har det også blitt registrert høye Cd-konsentrasjoner i dypvannet. Når Cd blandes inn i kystvannet er det trolig biotilgjengelig og tas opp i næringskjeden, særlig av plante- og dyreplankton ved våroppblomstring. Via plankton føres Cd videre til høyere trofiske nivåer i økosystemet. Dette kan være forklaringen på at taskekrabbe, som spiser dyr fra ulike trofiske nivåer, akkumulerer Cd i SaLoVe-området. Krabbe er kjent for å ta opp og akkumulere Cd i høyere grad enn mange andre dyr.
Må undersøke mer
Videre undersøkelser i SaLoVe-området må gjøres for å bekrefte at oppstrømming faktisk skjer, hva vannet inneholder og hva som skjer med næringsstoffer og metaller når dyphavsvannet når kysten. Bl. a. vil prøvetaking av sjøvann, modellering av strømbildet og undersøkning av Cd i andre dyrearter gi verdifull informasjon om oppstrømming og eventuelle konsekvenser i SaLoVe-området.