Planer om studentboliger i Bodø sentrum følger ikke statlige støykrav – Statsforvalteren fremmer innsigelse
Reguleringsplanen for studentboliger i Storgata 19 tar ikke nok hensyn til støy for fremtidige beboere. Dette finnes det klare retningslinjer for i regelverket for støy.
Forslaget til reguleringsplan innebærer etablering av inntil 100 studentboliger i det gamle «Bohus-bygget» i Bodø sentrum.
Bygget som skal huse de planlagte studentboligene har fasader som vender mot Storgata, Bankgata og Sjøgata. Støyen fra veitrafikken i området gjør at bebyggelsen ligger i det som defineres som «gul sone». For deler av fasaden ligger støynivået helt opp mot rød sone.
Krav satt av myndighetene for boliger i gul sone, sier at boligene skal ha en «stille side». Studentboligene som er planlagt skal i hovedsak være små ettroms leiligheter. Det er bare de leilighetene som vil vende mot bakgården (ca. 25 av de planlagte 100), som i dag er sikret stille side gjennom planen.
– Det er samme støykrav til studentboliger som alle andre boliger. Studenter er like utsatt for helseplager fra støy som resten av befolkningen. Kommunen må gjøre mer for å sikre at studentene får et så godt bomiljø som mulig, sier fylkeslege Morten Juul Sundnes.
Den rettslige betydningen av innsigelse er at kommunens planvedtak ikke blir rettslig bindende.
En støysone er et område rundt en støykilde definert ut fra støynivåer gitt i støyretningslinjen. Det er ulike støysoner for ulike typer støykilder.
- For støy fra veitrafikk er gul sone definert som Lden 56 dB – 65 dB.
- Gul sone er en vurderingssone, hvor det må planlegges godt for å oppnå tilfredsstillende støyforhold.
- For støy fra veitrafikk er rød sone definert som Lden over 65 dB. Rød støysone er i utgangspunktet ikke egnet for boliger.
Lden er et mål på støypåvirkning gjennom ett døgn.
En side av bebyggelsen som har støynivå som ikke overskrider grenseverdiene i støyretningslinjen uten at det er nødvendig med tiltak på eller ved fasade.
Stille side kan oppnås ved plangrep, bygningsplassering eller ved skjerming nært kilden.
Tiltak mot støy
Deler av fasaden på bygget er vernet. Dette legger begrensninger på endring av fasadens utseende og dermed også utvendige tiltak mot støy fra veitrafikken.
Grunnlaget for Statsforvalterens innsigelse er at den valgte planløsningen ikke følger de statlige retningslinjene for støy. Hovedvekten av leilighetene får ikke stille side og Statsforvalteren mener kommunen i større grad må se på mulighetene for tiltak mot støy sammen med vernemyndigheten.
Det går heller ikke frem av planen om de konkrete negative virkningene som planforslaget kan ha for folkehelsen, er vurdert.
Statsforvalteren har stor forståelse for at det er et ønske og et behov for å etablere studentboliger i Bodø sentrum. Det må likevel vurderes om det er forsvarlig å akseptere avvik fra støyretningslinjen med de helsemessige konsekvenser dette kan gi.
Dette må kommunen gjøre
Bodø kommune må gjøre en vurdering av de konkrete negative virkningene som planforslaget kan ha for folkehelsen. Det må også arbeides videre med avbøtende støytiltak på fasaden for å sikre at støysituasjonen blir best mulig for så mange leiligheter som mulig.
Innsigelsen fra Statsforvalteren gjør at kommunestyret ikke kan egengodkjenne planen slik den nå foreligger.
Dersom Bodø kommune endrer planforslaget slik at det er i tråd med statlige retningslinjer, er innsigelsen imøtekommet og kommunen vil kunne vedta planen. Dersom kommunen ikke tar hensyn til innsigelsen, vil saken gå til mekling mellom kommunen og Statsforvalteren.
Hvis partene ikke kommer til enighet i en mekling, sendes planen til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse.
Statsforvalteren forklarer nærmere de manglene som vi mener planen har i det vedlagte brevet med innsigelsen.
Kontaktpersoner
Støyretningslinjen (T-1442/2021)
- En retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.
-
I støyretningslinjen finner man anbefalte grenseverdier for støy og kvalitetskriterier for å redusere støyplage og helsekonsekvens grunnet støy.