Slirekne-arter

Parkslirekne i blomst
Parkslirekne. Foto: Gunnar Bjar.

Slirekne-arter (Reynoutria spp.)

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 03.12.2019

Utbredelse og spredning: Parkslirekne (Reynoutria japonica) og kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis) ble innført til Europa som prydplanter på 1800-tallet. Her hybridiserte de to artene noe som resulterte i arten hybridslirekne (Reynoutria x bohemica). De tre artene ble senere også innført til Norge, og finnes i dag over store deler av landet. Spredning skjer i hovedsak ved at plantedeler fraktes med jordmasser. Fragmenter på størrelse med en fingernegl kan gi opphav til nye planter. De har svært effektiv klonal vekst med krypende jordstengler, og danner i løpet av få år store bestander. De tre slirekne-artene er på listen over planter som er forbudt å plante ut i Norge.  

Negative effekter: Kan skygge ut og fortrenge all stedegen vegetasjon i bekkedrag, strandsoner, skogkanter og engmiljøer. Kan også medføre økt erosjon langs vannveier.

Målsetning: Bekjempelse i utvalgte områder, fortrinnsvis i verneområder.

Status i Fremmedartslista: SE – Svært høy risiko

Les mer om artene på www.artsdatabanken.no:

Parkslirekne
Kjempeslirekne
Hybridslirekne