Fremmede mispel-arter

Sprikemispel med bær
Sprikemispel. Foto: Eli Fremstad.

Fremmede mispel-arter (Cotoneaster spp.)

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 06.12.2019

Opprinnelse: Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Asia

Utbredelse og spredning: Fremmede arter i mispelslekta har blitt innført til Norge som prydbusker i hager og parker, men flere av artene har siden forvillet seg ut i naturen. Noen eksempler er blomster-, blank-, kryp-, diels- og sprikemispel. Spredningen skjer over store avstander ved at fugler spiser bærene, og siden skiter ut steinfruktene. De mest problematiske misplene er i dag forbudt å plante ut i Norge.  

Negative effekter: Arter i mispelslekta fortrenger stedegen vegetasjon i flere naturtyper. De kan også tenkes å være konkurrenter til hjemlige trær og busker som produserer bær som spres med fugler. I tillegg kan mispler være bærere av pærebrann – en bakteriesykdom som gjør skade på blant annet eple- og pæretrær.

Målsetning: Bekjempe større forekomster, fortrinnsvis i verneområder.

Status i Fremmedartslista: Flere av de fremmede mispelartene har status SE – Svært høy risiko.

Les mer om artene på www.artsdatabanken.no

Blomstermispel
Blankmispel
Krypmispel
Dielsmispel
Sprikemispel