Edelgran

Flere små edelgraner som sammen dekker skogbunnen
Edelgran. Foto: Gunnar Bjar.

Edelgran (Abies alba)

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 14.11.2019

Opprinnelse: Fjellområder i Mellom-Europa

Utbredelse og spredning: Edelgran ble innført til Norge allerede i på 1700-tallet. Den har både blitt plantet i forbindelse med skogdrift og som prydtre i hager og parker. Frøene spres med vinden, og arten etablerer seg raskt i mange ulike naturtyper. Finnes flere steder i Oslo og Viken, men utbredelsen er størst på Sør- og Vestlandet.

Negative effekter: Edelgran kan danne tette bestander som skygger ut andre arter. Samtidig endrer den også de kjemiske og fysiske egenskapene i det øvre jordlaget. Edelgran har særlig stor negativ effekt i lauvskogsmiljøer, hvor den over tid kan bli helt dominerende.

Målsetning: Bekjempe større forekomster, fortrinnsvis i verneområder.

Status i Fremmedartslista: NR – Ikke vurdert.

Grunne til at edelgran har status som «ikke vurdert» er at den etablerte seg i Norge før 1800, og dermed ikke blir behandlet etter dagens retningslinjer. Dersom edelgran hadde blitt behandlet ville den blitt vurdert til «svært høy risiko» (SE).

Les mer om arten på www.artsdatabanken.no