2. februar markeres FNs våtmarksdag

Hvert år feires verdens våtmarksdag 2. februar. Dette er dagen Ramsar-konvensjonen for å ivareta viktige våtmarker ble undertegnet i 1971. Markeringen er anerkjent av FN, og årets tema er «våtmarker og menneskelig velvære». Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan våtmarker gir oss velvære. Men det er før en tar inn over seg hva våtmarker er og hvordan de fungerer.

Hva er våtmarker?

Våtmarker er områder som er våte eller under vann gjennom hele eller mesteparten av året. Også åpne vann og grunne innsjøer kan regnes som våtmarker, så lenge de ikke er dypere enn 6 meter. Det betyr at begrepet omfatter myr, sumper, dammer, tjern og deltaer, for å nevne noen. Totalt regner vi 32 naturtyper som våtmark i inndelingssystemet for natur, «Natur i Norge».

Det store mangfoldet av våtmarker gjenspeiles i de mange egenskapene de har som bidrar til å gjøre livene våre bedre. Noen våtmarker renser drikkevann ved å filtrere ut forurensning fra atmosfæren og landbruk. Noen er effektive til å ta unna overvann og dempe flomtopper, mens andre igjen har store karbonlagre bygget opp over tusenvis av år. De er viktige leve- og oppvekstområder for mange arter av fugl, fisk og amfibier, men kan også være verdifulle beiteområder for sau, geit og storfe. Mange insekter er også avhengige av våtmarkene, og har vanskelig for å klare seg andre steder. På toppen av det hele er det mange av oss som setter pris på våtmarker som frilufts- og rekreasjonsområder. Kort fortalt påvirker våtmarkene livene våre positivt på mange små og store måter.

Men forholdet mellom mennesker og våtmarker er tosidig. Deres positive påvirkning på oss forutsetter at vi ikke påvirker dem negativt i for stor grad. Vi har bygd ned nesten alle naturlige deltaer siden krigen for å lage industriområder og kaianlegg. Ikke bare er dette dårlig nytt for dyr og planter bundet til disse områdene, men vi fratar oss selv flere goder slike våtmarker kan gi oss.

Våtmarker er verdt å ta vare på

Våtmarker er økosystemer som lett påvirkes av menneskelig aktivitet, og som i lange tider har vært under press fra nedbygging og oppdyrking. I Oslo og Viken-fylkene har vi flere unike og sårbare våtmarkssystemer, og mange av disse er vernet. Slik som Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker i Buskerud, som feirer 50 år som vernet område i år. Formålet med vernet er å ta vare på et spesielt våtmarksområde som også har stor pedagogisk verdi. Her står det et fugletårn hvor du kan forsøke å få øye på noen av de over 240 registrerte fugleartene.

Statsforvalteren i Oslo og Viken jobber for en forsvarlig forvaltning av våtmarkene vi har igjen, både i og utenfor verneområder. Vi passer på at de blir ivaretatt i kommunale planer, driver tilsyn med forurensende aktivitet, og stiller miljøkrav til jordbruket. I tillegg har vi ansvaret for rundt 120 vernete våtmarksområder. Vi jobber også for å restaurere våtmarker i vår region og bremse negativ utvikling i dem. Vi restaurerer mest drenert myr, og i 2023 restaurerte vi 11 myrområder. Men vi bruker også ressurser på å sette i stand andre våtmarksområder i dårlig forfatning.

Gjengroing og restaurering i Gjølsjøen naturreservat

Fordi våtmarker er så gode til å ta opp forurensning og næringsstoffer, er de også utsatt for påvirkning fra disse stoffene. En del steder fører dette til gjengroing av åpne vannspeil, som i Gjølsjøen i Marker kommune i Østfold. Gjølsjøen ble vernet som naturreservat i 1992, men er i lang tid blitt påvirket av senket vannivå samt avrenning fra jordbruk og grøftet myr. Resultatet er at deler av innsjøen er blitt fullstendig gjengrodd. Dette har gått ut over fuglelivet som har sett en nedgang siden de siste tiårene. I tillegg er vannkvaliteten blitt dårlig, og innsjøen ufremkommelig for padlere og andre.

Haldenvassdraget vannområde har tatt initiativ til å restaurere det verdifulle våtmarksområdet i Gjølsjøen. Med støtte fra Miljødirektoratet og Statsforvalteren startet de i 2022 arbeidet med å åpne vannspeilet igjen, et arbeid som blant annet krever omfattende fjerning av vegetasjon. Arbeidet pågår fremdeles og er planlagt å fortsette i år. Målet er at Gjølsjøen skal bli et bedre sted for fugl, fisk og folk.