Hvordan forebygger vi vold og overgrep mot barn og unge?

Statsforvalter Gina Lund innledet seminaret med å understreke at vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem som krever oppmerksomhet, kunnskap og samarbeid på tvers av tjenester og fagområder.

– Hensikten med dette seminaret er å løfte fram et tema som angår alle som jobber med eller er i kontakt med barn og unge. Skal vi beskytte de mest sårbare barna, må vi dele kunnskap og samarbeide på tvers av fag og tjenester, sa Lund.

De minste barna er særlig utsatt

Bakgrunnen for årets tema er blant annet en rapport fra Kripos som ble lansert tidligere i år. Rapporten viser at små barn, særlig spedbarn, er overrepresentert i saker om alvorlig vold.

Gjennomgangen av 114 straffesaker fra perioden 2019 til 2024 viser at 65 prosent av barna var ett år eller yngre da skaden ble oppdaget. Én tredjedel var under seks måneder gamle.

Vold mot de aller yngste barna er spesielt vanskelig å avdekke, fordi den ofte skjer i hjemmet uten vitner, samtidig som barna selv ikke har mulighet til å fortelle hva de blir utsatt for. Derfor er det avgjørende at voksne rundt barnet ser tegnene, forstår hva de ser og handler raskt.

Barneombud Mina Gerhardsen holdt innlegget «Å tette hullene i sikkerhetsnettet for de minste barna», der hun pekte på betydningen av kompetanse og bedre samarbeid mellom tjenestene.

– Når de minste barna ikke kan fortelle selv hva de blir utsatt for, er vi avhengige

av voksne som har kompetanse til å se tegnene og forstå hva de ser. Samtidig ser vi at noen barn glipper i overgangene mellom tjenestene. Derfor må systemene virke bedre sammen. Barn trenger ikke mange hjelpere som jobber hver for seg, de trenger tjenester som drar i samme retning, sa Gerhardsen.

Gerhardsens budskap om tidlig innsats og bedre samhandling kommer på bakgrunn av fortsatt høye tall for vold og overgrep mot barn og unge.

Vold og overgrep rammer mange barn og unge

Tall fra Bufdir viser at syv prosent av elever i videregående skole oppgir at de har vært utsatt for grov fysisk vold fra foreldre gjennom oppveksten. Forskning viser samtidig at om lag én av fem jenter og én av fjorten gutter har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år.

Seminaret satte søkelys på hvor viktig det er at voksne tør å reagere ved bekymring, enten de møter barn gjennom jobb eller i hverdagen.

Økende bekymring for ekstreme nettfellesskap

Et annet sentralt tema under seminaret var fremveksten av ekstreme og voldelige nettfellesskap som kan påvirke og utnytte sårbare barn og unge.

Politioverbetjent Lone Austad fra Kripos ga deltakerne innblikk i hvordan slike miljøer opererer, og hvorfor de representerer en trussel mot barn og unge. Både PST og Kripos har uttrykt bekymring for økende radikalisering og rekruttering av unge gjennom digitale plattformer.

– Felles for disse nettsamfunnene er at de dyrker vold og utnytter sårbare barn og unge. Gjennom grooming, press og trusler kan de få unge til å utføre handlinger de ellers aldri ville gjort. Dette er et globalt samfunnsproblem som vi vet er betydelig underrapportert. Derfor er det avgjørende at politi, skole, helsevesen, barnevern og andre som møter barn og unge samarbeider tett for å oppdage risiko og gripe inn tidlig, sa Austad.

Innlegget understreket behovet for økt kunnskap blant både fagpersoner og foresatte om hvilke faresignaler man bør være oppmerksom på, og at tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å forebygge radikalisering og rekruttering til slike miljøer.

Hva kan voksne gjøre?

Fagsjef og psykologspesialist Stian Tobiassen og fagrådgiver for Stine Sofie barnehage- og skolepakke, Ole Morten Mouridsen, representerte Stine Sofies Stiftelse under seminaret. I innlegget «Vold og overgrep mot barn – hva kan du gjøre?» delte de erfaringer fra stiftelsens arbeid og løftet fram hvordan voksne kan bidra til å forebygge, avdekke og følge opp utsatte barn.

– Kunnskap alene er ikke nok. Vi må også ha tro på systemene rundt oss, en kultur som støtter handling, og trygghet til å reagere når vi er bekymret for et barn, sa Tobiassen.

Mouridsen understreket samtidig at alle voksne kan gjøre en forskjell i hverdagen.

– Mange barn trenger spesialisert hjelp, men alle trenger normalitet. Noen ganger handler det ikke om store tiltak, men om å invitere på middag, tilby skyss eller være en trygg voksen som har tid til å lytte. Vi må ikke slippe tak i normaliteten når brutaliteten rammer, sa Mouridsen.

Nullvisjon mot vold og overgrep

Kristiansand kommune presenterte sitt arbeid med Trygg Sammen-programmet og kommunens politisk vedtatte nullvisjon mot vold og seksuelle overgrep.

Innlegget tok opp spørsmålet om en nullvisjon er en utopi eller et realistisk mål, og viste hvordan kommunen arbeider systematisk på tvers av tjenester for å forebygge vold og overgrep mot barn og unge.

– Nullvisjonen handler om at ingen barn skal oppleve vold eller seksuelle overgrep. Det krever et felles ansvar, tett samarbeid og systemer som gjør det enklere for voksne å handle når de er bekymret, sa representantene fra Kristiansand kommune.

Alle har et ansvar

I avslutningen minnet Statsforvalteren om at ansatte i skole, barnehage, helsestasjon og andre offentlige tjenester har plikt til å melde fra dersom de mistenker at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Samtidig ble det understreket at også andre voksne bør melde fra dersom de er bekymret for et barn eller en ungdom. Ved fare for alvorlig vold eller tap av liv gjelder dessuten avvergingsplikten etter straffeloven.

– Barn som utsettes for vold eller overgrep er avhengige av at voksne ser, reagerer og sier fra. Enten du møter barn gjennom jobben eller i hverdagen, kan din bekymring være det som gjør at et barn får den hjelpen og beskyttelsen det trenger. Vi har ikke råd til å tenke at noen andre tar ansvaret, avsluttet Lund.

Det gjennomgående budskapet fra seminaret var tydelig: Vold og overgrep mot barn kan forebygges, men det krever at voksne ser, våger å handle og samarbeider på tvers av fag og tjenester. For barn som utsettes for vold, kan én observasjon, én bekymringsmelding eller én samtale utgjøre en avgjørende forskjell.