Du spør – de ansvarlige svarer: Slik bygger vi et sterkere totalforsvar på Agder

Torsdag 13. august møttes justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, statsforvalter Gina Lund, politimester Kjerstin Askholt, distriktssjef for Heimevernet (HV-07) Tord Lindelid, distriktssjef i Sivilforsvaret Dag Svindseth og regiondirektør i NHO Høye Høyesen til en åpen samtale under Arendalsuka. Ordstyrer var Knut Berg, fagdirektør for totalberedskap hos Statsforvalteren i Agder.

– Vi skal være forberedt, men ikke bekymret

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen viste til et mer krevende sikkerhetspolitisk bilde, med krigen i Ukraina, uro og konflikter i andre deler av verden og et mer sammensatt trusselbilde.
 
– For regjeringen har det vært tydelig at vi må trappe opp beredskapen, sa Aas-Hansen.
 
Hun understreket samtidig at det ikke er sannsynlig at Norge blir rammet av krig. Derimot er det sannsynlig at samfunnet kan bli rammet av hendelser som langvarige strømbrudd, bortfall av mobil- og internettilgang eller problemer i transportårene.
 
– Vi skal være forberedt, men ikke bekymret, var budskapet fra statsråden.
 
Hun oppfordret samtidig alle til å bruke Totalforsvarsåret 2026 til å lære mer om beredskap og sørge for at egenberedskapen er på plass.

– Totalforsvaret omfatter hele samfunnet

Statsforvalter Gina Lund understreket at totalforsvaret omfatter hele samfunnet.
 
– Når vi snakker om totalforsvaret, er det lett å tenke på Forsvaret, politiet og andre blålysetater. Men totalforsvaret handler om noe mye mer. Det handler om hvordan Norge som nasjon skal fungere når vi blir utsatt for påkjenninger, enten det er ekstremvær, langvarige strømbrudd, digitale angrep, en pandemi eller i verste fall en sikkerhetspolitisk krise.
 
Statsforvalteren har et særlig ansvar for å samordne den sivile beredskapen i Agder. Det innebærer blant annet å få kommuner, statlige etater, nødetater, frivillige organisasjoner og næringsliv til å samarbeide.
 
– Vår viktigste oppgave er å få andre til å trekke i samme retning. Beredskap bygges gjennom samarbeid, tillit og gode relasjoner lenge før krisen kommer, sa statsforvalteren.
 
Har du tenkt gjennom hvordan du skal klare deg dersom strømmen blir borte i flere dager? Har du vann, mat og nødvendige medisiner tilgjengelig? Kjenner du informasjonen og rådene myndighetene gir? Lund minnet også om at innbyggerne selv er en del av totalforsvaret. 
 
– Små tiltak hjemme gjør samfunnet mer robust som helhet, sa Lund.

Publikum fikk stille de vanskelige spørsmålene

I arrangementet var rollene snudd: Det var publikum som stilte spørsmålene. Spørsmålene ble sendt inn digitalt, stemt frem av de fremmøtte og besvart av panelet. Flere av spørsmålene handlet om hvordan beredskapen faktisk vil fungere dersom en alvorlig krise oppstår.
 
Et av spørsmålene var hvordan politiet kan styrkes i en krisesituasjon. Politimester Kjerstin Askholt beskrev et politi som møter utfordringer fra flere kanter – både et kriminalitetsbilde i utvikling og en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Hun understreket samtidig at politiet har en sentral rolle gjennom hele krisespekteret, også dersom Norge skulle komme i krig.
 
– Vi ønsker en diskusjon om ambisjonene for politiets rolle, sa Askholt.
 
Også spørsmålet om tilfluktsrom skapte engasjement. Sivilforsvaret har rundt 8000 trente mannskaper som kan settes inn ved alvorlige hendelser.
 
– Det er kanskje ikke sannsynlig at noe alvorlig skjer, men om det skjer, skal vi være forberedt, sa distriktssjef Dag Svindseth.
 
Han understreket samtidig at det ikke finnes tilfluktsrom til hele befolkningen.

Næringslivet viktig del av beredskapen

Også næringslivets rolle ble trukket frem. Regiondirektør i NHO, Høye Høyesen, viste til at næringslivet sitter på ressurser og kompetanse som er avgjørende dersom samfunnet skal holde hjulene i gang. Transport, matforsyning, digitale tjenester, logistikk og helse- og omsorgstjenester er bare noen av områdene der næringslivet spiller en viktig rolle.
 
– Produksjon er viktig for å holde samfunnet i gang, understreket Høyesen.
 
Han trakk samtidig frem samarbeidet mellom Statsforvalteren og næringslivet på Agder og arbeidet med totalberedskapskurs som et godt eksempel på hvordan offentlig og privat sektor kan bygge beredskap sammen.

Agder har viktige fortrinn

Panelet ble også utfordret på om Agder har særtrekk som påvirker beredskapen.
 
Gina Lund trakk frem at totalforsvaret ikke bare handler om å håndtere krig og akutte hendelser, men også om å bygge et robust samfunn over tid. Agder har blant annet økonomiske og sosiale forskjeller, relativt lav sysselsettingsandel og utfordringer knyttet til utenforskap. Dette er forhold som også må tas på alvor i beredskapsarbeidet.
 
– Vi har mange grupper som trenger fellesskapets beskyttelse når kritiske situasjoner oppstår. De utfordringene må også adresseres, sa Lund.
 
Hun pekte på at utenforskap og manglende tilhørighet kan være en del av et bredere risikobilde, blant annet når det gjelder radikalisering og ekstremisme.
 
Samtidig trakk HV-07 frem Agders organisatoriske fortrinn. At fylket har ett politidistrikt, én statsforvalter og ett helseforetak, gjør det lettere å samarbeide på tvers.
 
– Vi har et godt samarbeid, sa distriktssjef Tord Lindelid.
 
Politimester Kjerstin Askholt pekte også på at disse strukturene over tid har bidratt til å utvikle en samarbeidskultur som er viktig i beredskapsarbeidet.

– Alle må vite hvilken rolle de har

Et annet spørsmål fra publikum handlet om hvordan man skal vite hvem som faktisk er tilgjengelig når en krise oppstår. Mange mennesker har flere roller – kanskje både i jobben, Heimevernet, frivilligheten eller andre beredskapsorganisasjoner.
 
Justis- og beredskapsministeren understreket behovet for realistiske beredskapsplaner og oversikt over tilgjengelige ressurser. Kommunenes beredskapsråd er blant strukturene som skal bidra til at myndighetene får denne oversikten.
 

Beredskap bygges sammen

Gjennom samtalen gikk ett budskap igjen: Totalberedskap handler ikke om én etat eller én sektor. Det handler om Forsvaret og politiet, men også om kommunene, næringslivet, frivilligheten – og om den enkelte innbygger.
 
Høy tillit, god egenberedskap, evne til å være kritisk til informasjon, frivillighet og vilje til å hjelpe hverandre ble trukket frem som noen av de viktigste byggesteinene i et robust samfunn.
 
– Beredskap er et felles ansvar som krever innsats fra offentlig sektor, næringsliv, frivillige organisasjoner og hver enkelt av oss. Sammen bygger vi den motstandskraften som gjør oss i stand til å møte kriser og fremtidens utfordringer, sa Knut Berg innledningsvis.
 
Det er også selve kjernen i Totalforsvarsåret 2026: Å gjøre hele samfunnet bedre forberedt – og å gjøre det sammen.