– Må sikre friske vassdrag også i fremtiden

Tirsdag 10. mars og onsdag 11. mars belyses dette av Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder, som samler nær 100 mennesker til seminar om kalking av vassdrag og innsjøer på Dyreparken Safarihotell. Blant disse finner vi en rekke ordførere, frivillige organisasjoner, forskere og fagmiljøer som samles for å diskutere status og veien videre.

– Kalking er det første og største naturrestaureringstiltaket vi har hatt i Norge, og Agder er det største kalkingsfylket i landet – både i omfang og kostnader. I fjor ble det brukt hele 20 000 tonn kalk i elvene i fylket for å sikre livsgrunnlaget for laks, sjøørret og annet biologisk mangfold  , forteller seksjonsleder Anne Fløgstad Smeland hos Statsforvalteren i Agder. I tillegg ble det brukt 1500 tonn kalk til kalking av innsjøene, samt over 600 tonn kalkgrus og skjellsand som ble lagt ut i sidebekker og elver.

Sur nedbør – et problem som ikke er borte

Selv om den sure nedbøren er kraftig redusert siden 1990-tallet, tar det tid å restaurere forsuringsskadd jordsmonn og vassdrag som fortsatt er skadet. I Agder er over 90 prosent av vannforekomstene påvirket av forsuring.

– Det tar svært lang tid å reparere forsuringsskadd natur. Elver og innsjøer må fortsatt kalkes for å opprettholde økologisk balanse. Uten kalking vil vi raskt kunne miste den gevinsten som er bygd opp gjennom flere tiår, sier seniorrådgiver Sigurd Øxnevad.

I Agder kalkes

• 9 laksevassdrag med 31 automatiske kalkingsanlegg
• om lag 160 innsjøer med båt eller helikopter
• rundt 100 bekker med manuell innsats fra lokale fiskelag

Over 80 fiskelag og rundt 100 frivillige vannprøvetakere bidrar i arbeidet, i tillegg til kommunalt ansatte, forskere, entreprenører, biologer og konsulenter.

Sårbar finansiering

Kostnadene til kalking i Agder ligger normalt på rundt 44 millioner kroner årlig. I nedbørsrike år kan behovet øke til mellom 52 og 56 millioner kroner, hovedsakelig fordi økt vannføring krever mer kalk.

– Finansieringen er i utgangspunktet tilpasset et normalår. Vi har begrenset buffer dersom vi får to ordentlig nedbørsrike år på rad, sier Smeland.

Den bufferen man i dag har i de kommunale driftsfondene er ikke stor nok til å dekke de totale utgiftene dersom det blir flere nedbørsrike år etter hverandre.

– Dersom driftsfondene går tomme, kan vi i verste fall måtte redusere eller midlertidig stanse kalking i enkelte vassdrag. Selv noen måneder uten kalking kan få store konsekvenser for laks og annet artsmangfold, sier Øxnevad.

Store natur- og samfunnsverdier

Ifølge Miljødirektoratets rapport om nytte og kostnader av kalking er den samfunnsøkonomiske gevinsten av tiltaket betydelig større enn kostnadene. For perioden 2022–2031 er total nytte nasjonalt anslått til mellom 650 og 2350 millioner kroner, mens netto kostnad er beregnet til 516 millioner kroner.

– Kalking gir betydelig merverdi for samfunnet. I Agder har vi høy effekt av tiltakene og små muligheter for å kutte uten at det gir store naturtap og samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier Smeland.

Blant deltakerne på seminaret er flere ordførere, representanter fra jeger- og fiskerforeningene og aktører som står for den praktiske gjennomføringen av kalkingen.

– Dette handler om natur, arbeidsplasser, lokal verdiskaping og oppfyllelse av miljømålene våre. Vi vil sette søkelys på et arbeid som har vært en av de største miljøsuksessene i nyere norsk historie – og som vi må sikre videre inn i framtiden, avslutter Sigurd Øxnevad.