Historisk vendepunkt for Agderlandbruket

Reidar Tveiten innleder om "Fremtidens landbruk på Agder" under Sørlandssamlinga. Foto: Kari Theting / Statsforvalteren i Agder.

– Etter tiår med en kraftig nedgang i antall melkebruk på Agder, viser de foreløpige tallene våre at trenden nå er snudd, sier landbruksdirektør Reidar Tveiten.

Publisert 09.01.2026

Det var i forbindelse med et innlegg på Sørlandssamlinga i dag at Tveiten avslørte de gode nyhetene. Ved årtusenskiftet var det 800 melkebruk på Agder, og de påfølgende årene var det en bratt nedgang i antall bruk. Men fra rundt 2020 har nedgangen vært mindre, og nå ser det altså ut til at antall melkebruk har stabilisert seg, med 257 produsenter i 2024 og 258 i 2025, ifølge søknader om produksjonstilskudd.

– Dette er gode nyheter for Agder, og gjenspeiler at økonomien i produksjonen har blitt bedre og en generell optimisme blant produsentene, fortsetter Tveiten. 

– Vi får håpe denne trenden fortsetter, men det er usikkerhet knyttet til dette. Vi vet at det er en høy andel båsfjøs på Agder, og i 2034 trer kravet om løsdrift i kraft. For Agder er det viktig at så mange som mulig blir med videre og legger om til løsdrift. 

Tveiten er spesielt bekymret for innlandsproduksjonen:

– Vi har sett en betydelig omleggingstakt langs kysten, nå håper vi også resten av fylket følger etter.

Selv om antall bruk har gått drastisk ned på Agder, har ikke melkeleveransene hatt samme utvikling. For 20 år siden ble det levert omtrent 45 mill. liter melk fra Agder, mens tilsvarende tall for 2025 er drøyt 43 mill. liter, viser statistikk tilgjengelig hos Landbruksdirektoratet. Forklaringen er enkel: et gjennomsnittlig melkebruk har blitt betydelig større i denne perioden og det er altså levert mer melk per bruk.

Tveiten fortalte videre om de strenge føringene fra sentrale myndigheter når det gjelder jordvern: 

– Regjering og Storting er svært opptatt å ta vare på den lille jordressursen vi har i dette landet. Med kun 3,5 prosent jordbruksareal i Norge, og 2,3 prosent i Agder, er det viktig at denne ressursen ivaretas. Både for å sikre løpende matproduksjon og verdiskapning over hele landet, men også i et beredskapsperspektiv. 

Ifølge Tveiten har Agder en særskilt utfordring her. 

– Vi har mange små jordlapper, som i seg selv kan synes uvesentlige, men i det store bildet og ved en eventuell krise vil disse være helt avgjørende for hvor godt vi vil lykkes med selvforsyningen av mat, forteller han.

Avslutningsvis er landbruksdirektøren positiv på vegne av Agderlandbrukets fremtid. 

– Dere bønder har vist at dere tør og vil satse, ingen andre regioner kan vise til en tilsvarende vekst i antall foretak som Agder. De foreløpige tallene til Statsforvalteren viser en oppgang fra 2024 til 2025 på 30 foretak i Agder, til 1868 foretak. Gledelig for «grasfylket» Agder er det at oppgangen hovedsakelig er innen grasbaserte produksjoner som storfe og sau.

Mange til stede på Sørlandssamlinga 9. januar. Foto: Kari Theting / Statsforvalteren i Agder.