Opprettholder Grimstad kommunes vedtak i sak om riving på Indre Maløya

Saken gjelder søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i strandsonen og kommuneplanens LNF-formål, for riving av en eldre fritidsbolig, bod, sjøbod, terrengtrapper og forstøtningsmurer på Indre Maløya.

Grimstad kommune har innvilget dispensasjon om riving, og kommunestyret opprettholdt vedtaket etter mindretallsanke. Vedtaket er påklaget av Fortidsminneforeningen videre til Statsforvalteren i Agder da de mener at det knytter seg store kulturminneverninteresser til fritidsboligen. 

Skal beskytte kulturmiljøer med regional og nasjonal betydning

Som ledd i klagebehandlingen har Statsforvalteren innhentet uttalelse fra Agder fylkeskommune, som regional fagmyndighet på kulturminnevern. Etter fylkeskommunens vurdering har bygget stor lokalhistorisk betydning, men uten at det knytter seg regionale eller nasjonale verdier til eiendommen. Statsforvalteren slutter seg til fylkeskommunens syn på kulturminneverdien til fritidsboligen. 

– Vi legger videre til grunn at tiltaksforbudet i strandsonen i første rekke skal beskytte kulturmiljøer med regional og nasjonal betydning, og at isolerte kulturminner som utgangspunkt må inngå i en større sammenheng eller helhet for å være vernet. Fritidsboligen utgjør først og fremst et isolert kulturminne der verneverdien er knyttet til lokale forhold. Verdiene ligger derfor utenfor kjerneområdet for det vernet kulturmiljøer i strandsonen er gitt, forklarer justis- og kommunedirektør Monica Bjørkholt Breive.

Med bakgrunn i dette er Statsforvalteren kommet til at dispensasjon ikke i vesentlig grad tilsidesetter hensyn bak tiltaksforbudet i strandsonen, selv om det er en klar ulempe at lokale kulturminneverdier går tapt. Videre legger Statsforvalteren til grunn at riving av bebyggelsen på eiendommen bidrar til å gjøre strandsonen på stedet åpen og tilgjengelig. Området er markert med hensynsone friluftsliv i kommuneplanen, og hensynet til allmenn ferdsel og rekreasjon skal derfor veie tungt når man vurderer dispensasjonssøknader i området. 

Statsforvalteren legger til grunn at søknaden om dispensasjon for riving av bebyggelsen på eiendommen må vurderes isolert fra eventuelle videre planer tiltakshaver har for eiendommen. 

– I vedtaket gjøres det klart at både kommunens og Statsforvalterens vurdering av dispensasjonsspørsmålet hviler på en forutsetning om at bebyggelsen faktisk skal fjernes. Denne forutsetningen må legges til grunn også dersom det senere søkes om ny bebyggelse på eiendommen, avslutter Monica Bjørkholt Breive.

Når kan det gis dispensasjon?

Etter plan- og bygningsloven § 1-8 er alle tiltak i strandsonen forbudt med mindre det foreligger dispensasjon. Riving av eksisterende bygg og anlegg anses som slikt tiltak.  

Plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd oppstiller to vilkår for dispensasjon. Det første vilkåret er at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge disse vilkårene må være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon. 

Når det gjelder vilkåret om at fordelene må være klart større enn ulempene, er det primært den samfunnsmessige areal- og ressursdisponering som er relevant. Fordeler av privat karakter vil kun unntaksvis kunne vektlegges i interesseavveiningen.

Hvis lovens to vilkår er oppfylt, kan kommunen gi dispensasjon. Det betyr at kommunen har en skjønnsmessig adgang, men ingen plikt, til å gi dispensasjon der vilkårene etter loven er oppfylt.