Forvalter over to milliarder kroner

Line Moe Hansen og hennes kolleger forvalter store summer under vergemålsordningen. Hensikten er å sikre at verdiene til vergehaver slik at verdiene ikke går tapt.
Line Moe Hansen og hennes kolleger forvalter store summer under vergemålsordningen. Hensikten er å sikre at verdiene til vergehaver slik at verdiene ikke går tapt. Foto: Lise Værdal / Statsforvalteren i Trøndelag.

Visste du at Statsforvalteren i Trøndelag passer på over 2,2 milliarder kroner i vergemålsmidler? Pengene står trygt plassert i en rekke ulike banker.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 20.04.2021

Vergemålsmidler er penger som tilhører noen av de som har fått oppnevnt en verge. De som får oppnevnt verge kalles vergehaver. Det er gjerne personer med sinnslidelse (inkl. demens), psykisk utviklingshemming, rusmisbrukere, alvorlig spilleavhengige eller personer med alvorlig svekket helbred - hvor de ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske eller personlige interesser. 

Det å få oppnevnt en verge innebærer at vergehaver skal få hjelp til gjøremål, slik at vedkommende kan fungere på lik linje med andre i samfunnet.

-Har vergehaver verdier i form av aksjer, fond eller bankinnskudd over 2G (200.000 kroner), kan det hende at Statsforvalteren skal «passe på» pengene til vedkommende, sier Line Moe Hansen ved seksjon vergemål og bevilling hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Tar Statsforvalteren pengene?

-Nei, pengene tilhører naturligvis de som har tjent dem og de som eier dem. Det er ikke slik at staten «tar» pengene. Dersom Statsforvalteren skal forvalte midlene, blir det opprettet en konto i navnet til vedkommende og alle renteinntekter tilfaller naturligvis også vergehaver, sier Moe Hansen.

Men det er ikke store avkastningen man får i bank i dag?

-Reglene er slik at pengene skal plasseres i bank og avkastningen følger med det rentenivået. Men banksparing er nok valgt på bakgrunn av at det er trygt og sikkert, sier Moe Hansen.

Når kommer Statsforvalteren inn i bildet?

Når Statsforvalteren mottar en begjæring om vergemål, noe som gjerne legen, pårørende, institusjoner eller andre som bryr seg fremmer, sjekker Statsforvalteren om det er behov for vergemål. Dersom vedkommende ikke er samtykkekompetent, eller samtykker til vergemål, opprettes vergemålet og vedkommende blir vergehaver.

Dersom vergehaver ikke er samtykkekompetent og har midler som overstiger 2G, sier loven at Statsforvalteren skal forvalte midlene til vedkommende. Det vil da bli sendt et forhåndsvarsel om at midlene skal forvaltes av Statsforvalteren, og vergen blir her bedt om å velge bank under vergemålsordningen hvor det skal opprettes en eller flere konti – i vergehavers navn.

-Om vergehaver er samtykkekompetent og har midler som overstiger 2G, får vedkommende et tilbud om at Statsforvalteren kan forvalte midlene, forteller Moe Hansen.

Har vergen eller vergehaver tilgang til pengene?

-Nei, ikke direkte – men indirekte. Rett nok står kontoen i vergehavers navn, men for å få tilgang til kapitalen må man søke Statsforvalteren om uttak. Ordningen er egentlig en form for «sikkerhetsventil». Det gir også en ekstra trygghet for både vergehaver og vergene at Statsforvalteren kan gå inn å forvalte midlene. Det hele blir på mange måter mer «ryddig», sier Moe Hansen.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Fakta

  • Statsforvalteren i Trøndelag passer på i alt 2.249.593.598 kroner
  • Pengene tilhører 2573 personer, som har penger til forvaltning hos Statsforvalteren
  • I alt er midlene fordelt på 2893 bankkonti, fordelt på rundt 50 ulike banker rundt om i landet
  • Personen med mest penger til forvaltning har innskudd på over 14 millioner kroner. (Pengene er fordelt i flere banker, på grunn av reglene til innskuddsgarantiordningen for bankinnskudd).