Atomsikkerhet og beredskap

Ukraina har fire operative kjernekraftverk med tilsammen 15 reaktorer.

Hva betyr det for oss at det er fire atomkraftverk i et krigsramma Ukraina? Og bør alle skaffe seg jodtabletter? 

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 01.03.2022

Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) som både følger situasjonen og som fortløpende vurderer ulike scenarioer for hva som kan skje dersom et av Ukrainas atomanlegg skulle bli utsatt for en hendelse.

En fortløpende vurdering kan du lese på DSAs side om Ukraina.

Regionalt kriseutvalg

Norges atomberedskap er bygget opp rundt kriseutvalget for atomberedskap. Statsforvalterne er regionalt ledd for dette kriseutvalget, og følger naturlig nok også situasjonen i Ukraina. Vi har kontakt med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Dersom nasjonale myndigheter ber oss om det, ser vi til at nødvendige tiltak blir iverksatt. Andre medlemmer i utvalget er Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Mattilsynet, Forsvaret, Kystverket og Utenriksdepartementet. 

Trusselbildet i Norge er ikke endret på grunn av krigen i Ukraina. 

Jod?

Alle under 40 år, gravide og ammende samt alle som har barn boende hjemme anbefales å ha jodtabletter liggende. Først når myndighetene gir beskjed og råd om bruken, skal du og barna ta jod. 

Jodtabletter får du kjøpt på apotek. Gjennom media har vi fått informasjon om at det har vært tomt for jodtabletter i apotekene de siste dagene. DSA sier at det nå blir sendt ut store mengder jodtabletter til grossister og apotek.

Du kan lese mer om jodtabletter ved atomulykker her.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.