Barnevernsreformen

Oppdatert 23.11.2021

Barnevernsreformen gir kommunen mer ansvar på barnevernsområdet. Reformen trer i kraft i 2022, og skal bidra til å styrke forebyggende arbeid og sikre tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Reformen regulerer først og fremst barnevernet, men for å nå målene i reformen må kommunen gjøre endringer i hele oppvekstsektoren.

Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune, og reformen flytter mer av ansvaret over til kommunen. Bakgrunnen for flyttingen av ansvar er at kommunen har større nærhet til familier og bedre innsikt i behovene til barn og familier. Det overordna målet med reformen er at flere utsatte barn og familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Mål med reformen

  • Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
  • Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
  • Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
  • Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv

Mange kommuner er godt i gang med forberedelsene. For å lykkes med reformen må kommunen se alle sine tjenester rettet mot barn, unge og familier i sammenheng. Samlet sett er reformen derfor en oppvekstreform.

Andre viktige endringer er:

  • Kommunen får et økt faglig ansvar, blant annet et helhetlig ansvar for å følge opp og veilede fosterhjem.
  • Det økonomiske ansvaret til kommunen øker, noe som kompenseres gjennom økt rammetilskudd. Endringen motiverer kommunen til å jobbe forebyggende.
  • Kommunen får en lovfestet plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk

Statsforvalterens rolle

Statsforvalteren har en aktiv rolle i barnevernsreformen ved å støtte kommunene i deres arbeid med å forberede ansvarsendringene som trer i kraft i 2022. Det er viktig at reformen er godt forankret i både den politiske og administrative ledelsen i kommunen, og Statsforvalteren skal bidra til dette.