Hva er kommunenes og fylkeskommunens rolle i krig?

Torsdag 13. august møttes representanter fra DSB, Statsforvalteren, kommuner, fylkeskommunen og frivilligheten hos Statsforvalteren i Agder for å diskutere roller, ansvar og forventninger i den øvre delen av krisespekteret.

– Selv om det ikke er noen umiddelbar fare for væpnet konflikt her i landet, må vi være stadig mer forberedt, sa DSB-direktør Lars Jacob Hiim i sin innledning.

Skal levere tjenester så langt det er mulig

Statsforvalter Gina Lund ønsket velkommen og viste til at Justis- og beredskapsdepartementet i mars sendte et brev til landets kommuner og fylkeskommuner om deres roller og ansvar i sikkerhetspolitisk krise og krig.

Et hovedbudskap er at kommunene skal opprettholde sine tjenester og oppgaver så langt det er mulig – også i krise og krig.

– Det styrker sivilsamfunnets evne til å opprettholde viktige funksjoner. Da kan vi prioritere de samlede beredskapsressursene dit det er aller mest behov for dem, sa Lund.

Departementet peker samtidig på flere områder kommunene bør prioritere i beredskapsarbeidet. Det handler blant annet om å holde seg oppdatert på trusselbildet, integrere alvorlige kriser og krig i beredskapsplanleggingen, bruke de kommunale beredskapsrådene aktivt, søke veiledning hos statsforvalteren og delta i Totalforsvarsåret 2026.

Ny veileder skal gi tydeligere ansvar

I juni publiserte DSB en ny veileder om kommunenes og fylkeskommunenes roller og ansvar i sikkerhetspolitisk krise og krig. Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og skal bidra til tydeligere forventninger og bedre samhandling mellom aktørene.

Elisabeth Longva i DSB, som har vært sentral i arbeidet med veilederen, fortalte at dette er den første tverrsektorielle veilederen av denne typen.

Hun understreket at vi må være forberedt ikke bare på en krigssituasjon, men også på situasjoner som ligger opp mot en krigssituasjon – blant annet hybride operasjoner.

– Vi må være bevisste på hva vi skal gjøre i en krigssituasjon, men også på hva vi skal gjøre i situasjoner som nærmer seg krig, sa Longva.

Hun trakk blant annet fram behovet for å tenke gjennom prioriteringer på forhånd. I en alvorlig krise kan det bli nødvendig å redusere eller endre enkelte oppgaver, slik man også så under pandemien og flyktningsituasjonen i 2015. Kommunene bør derfor ha oversikt over hvilke ressurser og ansatte de faktisk kan disponere dersom situasjonen endrer seg raskt.

Mot slutten av debatten ble det åpnet for spørsmål fra salen. Det kom flere gode spørsmål, blant annet om kommunikasjon i en krigslignende situasjon og kapasiteten i mindre kommuner.

– Vi blir litt mer forberedt hver dag

Fylkesberedskapssjef Bengt Henriksen mener veilederen gir kommunene et godt utgangspunkt.

– Veilederen gir en god retning og mange svar. Vi prøver å spille kommunene gode, og vi flytter oss framover dag for dag. Vi er ikke i mål, men vi blir bedre forberedt, sa Henriksen.

Henriksen understreket samtidig betydningen av å bruke de arenaene som allerede finnes for samarbeid og samordning, blant annet fylkesberedskapsrådet og de kommunale beredskapsrådene.

– Poenget er å finne verktøyene som gjør oss i stand til å prioritere og se helheten, sa han.

Kommunene må kunne håndtere store konsekvenser

Sigurd Paulsen, beredskapssjef i Kristiansand kommune, fortalte om hvordan en alvorlig situasjon kan få direkte konsekvenser for kommunenes tjenester.

Han viste blant annet til et scenario der sykehuset må redusere kapasiteten betydelig, samtidig som mange pasienter må skrives ut til kommunale institusjoner, hjemmetjenester eller eget hjem.

– Hvordan gjør vi dette? Hva gjør kommunene? Dette må vi forberede oss på, sa Paulsen.

Han pekte også på at totalberedskap ikke bare handler om å ha planer og verktøy, men om å vite hvordan de faktisk skal brukes – og hvordan kommunen kan mobilisere frivillighet og andre ressurser.

Hele samfunnet må med

Debatten viste samtidig at kommunenes beredskap er avhengig av et bredt samarbeid. Frivilligheten, Forsvaret, næringslivet og andre offentlige aktører har alle viktige roller.

Agder Røde Kors understreket betydningen av å synliggjøre bredden i ressursene som finnes i samfunnet.

Fylkeskommunen har på sin side et annet oppgavesett enn kommunene, men er også en viktig del av den samlede beredskapen. Det ble blant annet understreket at det må være tydelig hvem som skal prioritere når ressursene blir knappere.

Agder skal øve

En viktig del av Totalforsvarsåret er å øve på hvordan samfunnet skal håndtere alvorlige situasjoner. DSBs «Norge øver» er en diskusjonsøvelse med kommunene som en sentral målgruppe.

I Agder blir det også en egen øvelse 27. oktober. Da skal alle de 25 kommunene og Agder fylkeskommune delta.

Øvelsen vil blant annet ta for seg scenarioer som bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon, utfordringer med helse- og omsorgstjenester og svikt i vannforsyningen.

– Det er utrolig bra at vi får øve på dette, sa Henriksen.

Målet er ikke å kunne forutse alle framtidige hendelser. Målet er å være bedre forberedt på å håndtere dem – sammen.