Agders framtid avhenger av havet

Kronikk av statsforvalter Gina Lund og programkoordinator Torill Sæterøy.

Agders historie er tett sammenvevd med havets betydning og Skagerrak som næringsgrunnlag, som transportvei og som rekreasjonsområde. Også framtida vår avhenger av havet. Over halvparten av oksygenet vi puster inn kommer fra havet, det har potensiale til å bli vår viktigste proteinkilde, og vår beredskap er knyttet til at framtidig matproduksjon skjer i havet. Sammen må vi stå opp for Skagerrak.

Dette er bakgrunnen for at offentlig forvaltning, forskning, næringsliv og frivillighet har gått sammen om programmet SOS Sammen om Skagerrak. Målet er å samle kunnskap og mobilisere til en felles helhetlig innsats for et friskere Skagerrak.

Når vi øker presset i kystsonen vår, bygger og bruker arealer, er det lett å se hva som kommer til. Det er vanskeligere å se hva som forsvinner, særlig under havets overflate.

Kartlegginger fra Oslofjorden viser at 70 prosent av viktige oppvekstområder for fisk og fugl er forringet som følge av båtbrygger og andre fysiske inngrep siden 1950-tallet. Havforskningsinstituttet peker samtidig på at viktige naturtyper for et sunt hav som ålegrasenger og bløtbunnsområder er spesielt utsatt for utbyggingspress. Ålegrasenger fungerer som «havets barnehager». De er oppvekst- og næringsområder for mange fiskearter og fungerer som skjulested for fiskeyngel. Bløtbunnsområder er viktige beiteområder for fugl og fisk. Slike «sølebukter» og ålegrasenger er kanskje ikke de mest attraktive for oss mennesker, men er helt avgjørende for livet i havet. Når slike naturtyper bygges ned mister vi ressurser som det vil ta svært lang tid, eller være umulig, å få tilbake.

Miljøtilstanden i Oslofjorden har fått stor oppmerksomhet, men er dessverre ikke det eneste kystområdet som er i trøbbel.  Situasjonen i Skagerrak er også alvorlig. Havforskningsinstituttet slår fast at Skagerrak er betydelig påvirket av menneskeskapte aktiviteter, særlig fiskeri og klimaendringer. Bestander av fisk, sjøfugl, hummer og blåskjell går tilbake, tareskogen svekkes, mens trådalger, som lurv, brer om seg. Samtidig vil klimaendringer, havforsuring, befolkningsvekst og økt bruk av sjøarealer forsterke presset i årene fremover.

Heldigvis er ikke situasjonen hos oss kommet like langt som i Oslofjorden. Vi har fremdeles et handlingsrom. Men erfaringene fra Oslofjorden er et varsko på hvor mye det kan koste om vi venter for lenge.

Alvoret gjenspeiles også i regjeringens forslag til ny plan for Oslofjorden. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner for å midlertidig ta fra kommuner retten til å gi dispensasjon fra forbudet mot bygging i 100-metersbeltet mot sjøen, i kommuner som ikke følger de statlige retningslinjene for bygging i strandsonen.

Tallene fra Agder viser at dette ikke bare er en problemstilling i Oslofjorden. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk hadde Agder i 2024 flere igangsettinger av byggeprosjekter i strandsonen enn Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark til sammen. Statistikken over byggeaktivitet i kystsonen viser at over 40 prosent av strandsonen i Agder allerede er påvirket av inngrep. I Arendal og Kristiansand er bare henholdsvis 37,2 og 43,7 prosent av strandsonen fortsatt potensielt tilgjengelig for allmennheten.

Det betyr ikke at vi vil si nei til all utvikling. Men det viser at presset på strandsonen er høyt og at vi må være bevisste på hvordan strandsonen forvaltes om vi skal unngå å havne i samme situasjon som Oslofjorden.

Utfordringer i havet kan ikke løses med ett enkelt tiltak. Vi trenger bedre kunnskap, bevaring og restaurering av natur, bærekraftig næringsutvikling og tiltak mot forurensning og klimaendringer. Men vi må også ta vare på de naturområdene vi fortsatt har. Å bremse nedbygging av strandsonen vil ikke alene redde Skagerrak, men det er en viktig del av løsningen.

Kampen for havet er ikke bare en kamp for livet i havet, men også om hvor hardt vi presser kystsonen, altså arealer på land. Det viktigste er å overlate Skagerrak til fremtidige generasjoner på en best mulig måte.