Har avklart hvilke saker som følges opp med mulig lovlighetskontroll

– Dette har vært en krevende, men nødvendig læringsprosess både for embetet og for kommunene. Gjennomgangen har handlet om å sikre en praksis i samsvar med lov, og med dette ivareta grunnleggende verdier knyttet til rettssikkerhet og likebehandling. Med bakgrunn i det vi har funnet endrer vi praksis som varslet tidligere, sier statsforvalter Gina Lund.  

Har bidratt til endret praksis 

Arbeidet med strandsonesakene har medført at embetet får langt flere saker fra kommunene til forhåndsuttalelse enn tidligere. Flere kommuner har gitt uttrykk for at de ønsker tydeligere veiledning. Så langt i år har kommunene oversendt 146 dispensasjonssaker til forhåndsuttalelse, og embetet har uttalt seg til 100 av disse. I løpet av samme tidsrom i fjor var tallene henholdsvis 69 og 19. 

– Gjennomgangen gir nå en læringseffekt. Kommunene har endret praksis når det gjelder oversendelse av saker, og sender oss flere saker. Vi sitter tettere på oppfølgingen. Det gjør at kommunene kan få klarere signaler om hva som er akseptabelt på et tidligere tidspunkt, sier Gina Lund. 

– Gjennomgangen har bidratt til å løfte et tema av stor samfunnsmessig betydning, og vi har fått en diskusjon om bruken av strandsonen i Agder. Det er bred enighet om at strandsonen vår på Agder representerer store verdier som vi må verne om for fremtidige generasjoner. Den nye praksisen for forhåndsuttalelser og påklaging understreker nasjonale retningslinjer og sikrer større grad av tydelighet, forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet. 

80 prosent med mangler 

Det er avdekket mangler i om lag 80 prosent av de 178 relevante kommunale dispensasjonsvedtakene som er gjennomgått.  

– Dette har ikke vært en jakt på fortidens feil, men et ønske om forbedring. Gjennomgangen har gitt oss kunnskap som er viktige bidrag til læring, både for oss og for kommunene. At vi finner mangler i så mange saker, viser at det ligger mer i fortiden enn det vi nå går videre med, fortsetter Gina Lund. 

Når sakene er ferdig gjennomgått, vil Statsforvalteren utarbeide en oppsummering av ulike vurderinger knyttet til sakene som er gjennomgått, herunder hvilke mangler som er avdekket og hvilke «gjengangerfeil» som er funnet i flere av sakene.  

Må søke gode løsninger i fellesskap – innenfor lovens rammer 

Den offentlige debatten har også handlet om rolleforståelse, samhandling og tillit mellom stat og kommune.  

– Både stat og kommune er avhengig av åpenhet, tillit og gode samarbeidsforhold mellom forvaltningsnivåene. Gjennomgangen har bidratt til å kartlegge realitetene, og målet vårt er færre konflikter fremover i tid – ikke flere, sier statsforvalteren. 

Saker i strandsonen langs sjø er av nasjonal og regional interesse. Lovens hovedregel er et generelt byggeforbud i strandsonen langs sjø. Adgangen til å gi dispensasjon er et snevert unntak. For at det skal kunne gis dispensasjon, er det to rettslige vilkår som må være oppfylt. For det første kan ikke dispensasjonen vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser. For det andre må fordelene ved å gi dispensasjonen være «klart større» enn ulempene. Det fremgår klart av forarbeidene til loven, og i rettskildene ellers, at det handler om samfunnsmessige fordeler og ulemper. Det betyr at rent personlige fordeler bare helt unntaksvis kan vektlegges i vurderingen av om det andre vilkåret for dispensasjon er oppfylt.  

Vurderingen av om disse to vilkårene for dispensasjon er oppfylt er rettsanvendelse. Først når de rettslige vilkårene er oppfylt, følger det av dispensasjonsbestemmelsen at kommunen kan gi dispensasjon. Det politiske handlingsrommet i dispensasjonssaker ligger altså i at kommunen har mulighet til å avslå en søknad om dispensasjon, selv om de rettslige vilkårene er oppfylt. Denne vurderingen er med andre ord underlagt kommunens frie skjønn. Statsforvalteren har ikke eksempler på at embetet har overprøvd dette politiske skjønnet i dispensasjonssaker. I alle sakene som har vært gjenstand for nærmere undersøkelser, har vurderingene vært knyttet til om det er lagt til grunn riktig rettsanvendelse. 

– Nasjonal lovgivning gjelder likt for alle. En lovlighetskontroll griper dermed ikke inn i det kommunale selvstyret, ettersom kommunene ikke har frihet til å fatte lovstridige vedtak. Statsforvalteren vil fortsette med å søke gode løsninger i fellesskap, men alltid innenfor lovens rammer, sier Gina Lund.

Går videre med syv saker  

Det er funnet vesentlige mangler i samtlige av de 23 sakene som har vært gjenstand for nærmere undersøkelser. Disse fordeler seg mellom 6 ulike kommuner: Farsund, Grimstad, Kristiansand, Lillesand, Lindesnes og Lyngdal. Vi publiserer nå en oversikt over disse 23 sakene. 

Ordningen med lovlighetskontroll er imidlertid ment som en sikkerhetsventil, og Statsforvalteren bruker ikke lovlighetskontroll som et statlig styringsmiddel overfor kommunene. Gjennomgangen har rettet seg mot saker der dispensasjonene kan ha vesentlig betydning for de hensyn byggeforbudet i strandsonen er ment å ivareta.

– Det har vært vanskelige avveininger, hvor vi har tatt hensyn til både natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det er nå klart at vi vil vurdere å åpne lovlighetskontroll i til sammen syv av dispensasjonssakene. 

– Selv om vi har funnet mangler i om lag 80 prosent av de 178 oversendte vedtakene fra kommunene, er det altså bare et mindre antall saker hvor vi nå vurderer å åpne lovlighetskontroll. Det er viktig å understreke at det er effekten av tiltaket som er relevant – ikke størrelsen. Også mindre tiltak kan ha betydelig negativ effekt på hensynene som byggeforbudet i strandsonen langs sjø skal ivareta, understreker Gina Lund. 

De syv sakene kommer i tillegg til saken i Farsund hvor Statsforvalteren før nyttår kom til at vedtaket var ugyldig, og derfor opphevet vedtaket. Dette er status i de syv aktuelle sakene: 

• I én sak er lovlighetskontroll allerede åpnet. 
• I to saker har Statsforvalteren forhåndsvarslet at det kan bli åpnet lovlighetskontroll. 
• De øvrige fire sakene gjelder: 
  • Farsund kommunes vedtak av 26. august 2025 om dispensasjon fra byggeforbudet i hundremetersbeltet mot sjøen og fra reguleringsformål for oppføring av brygge og skiferplatting på Skremmestø. 
  • Farsund kommunes vedtak av 3. juni 2025 om dispensasjon fra byggeforbudet i hundremetersbeltet mot sjøen og fra kommuneplanens LNF-formål for oppføring av brygge på Øyhovden.  
  • Kristiansand kommunes vedtak av 4. juni 2025 om dispensasjon fra byggeforbudet i hundremetersbeltet mot sjøen og fra bestemmelse i kommuneplanen om maksimal lengde på kaifront og maksimalt areal på brygger for utvidelse/utskiftning av flytebrygge på Tømmervigodden. 
  • Grimstad kommunes vedtak av 4. mars 2025 om dispensasjon fra byggeforbudet i hundremetersbeltet mot sjøen og fra kommuneplanens LNF-formål med hensynssone friluftsliv for riving av eksisterende fritidsbolig og bod og oppføring av ny fritidsbolig og svømmebasseng på Indre Maløya. 

Innrettelseshensynet veier tungt  

Statsforvalteren understreker at det ikke er konkludert i noen av de syv sakene: 

– Innrettelseshensynet er viktig. Vi forstår godt at gjennomgangen oppleves som en belastning for dem som helt legitimt har søkt om og fått tillatelse fra kommunen. De vil få rimelig frist for å sende oss ytterligere dokumentasjon, og innrettelseshensynet vil veie tungt i vår vurdering av hvorvidt vi åpner lovlighetskontroller eller ikke. 

Både likebehandling og graden av innretting er momenter som er relevante for en slik beslutning. 

– Dersom åpenbart ugyldige vedtak med betydelig negativ effekt på hensynene som skal ivaretas av byggeforbudet blir stående, kan dette undergrave tilliten til offentlig forvaltning. I tillegg kan det skape usikkerhet om hvor de rettslige grensene for dispensasjoner i strandsonen går. 

– Viktig å løfte blikket 

I tråd med det som ble varslet 15. januar har gjennomgangen kun omfattet dispensasjonssaker som allerede var oversendt fra kommunene til Statsforvalteren. Det er dermed ikke foretatt en fullstendig gjennomgang av alle dispensasjonssaker i strandsonen i Agder. 

– Vi har nå fulgt opp det vi måtte følge opp. Det har vært viktig for embetet å ferdigstille arbeidet så raskt som mulig for å redusere usikkerhet for tiltakshavere, kommuner og andre berørte. Samtidig er det viktig å løfte blikket. Mye av strandsonen vår har blitt bebygd de siste 20 årene. Lovverket og føringene er strenge fordi arealene er begrensede og presset er stort. Ser man ett og ett tiltak for seg kan de fremstå små, men summen over tid kan føre til en nedbygging verken kommunene eller staten ønsker.  

Ifølge SSB er det 10 000 flere bygg i strandsonen langs sjøen i Agder i dag enn for 20 år tilbake. 

– Strandsonen tilhører fellesskapet – og våre kommende generasjoner. Det er mitt håp at den diskusjonen vi nå har hatt i Agder, over tid vil vise seg å gi større beskyttelse for kystlinjen vår. At det vil vise seg at vi har stått opp for noe som vi ser effekten av langt fremover i tid, avslutter Gina Lund.