Dialogmøte med kommunene om oppfølging av dispensasjonspraksis

Større grad av tydelighet, forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet 

– Vi orienterte i dag om ny praksis fra 2026. Den endrede praksisen understreker nasjonale retningslinjer og er ment å sikre større grad av tydelighet, forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet, sier statsforvalter Gina Lund.  

Formålet med møtet i dag var å redegjøre for ny praksis med hensyn til medvirkning i plan- og dispensasjonssaker, og å legge til rette for dialog med kommunene om rammene for videre gjennomgang av dispensasjonsvedtak fra 2025. Statsforvalteren understreker at det er viktig å sikre en god dialog med kommunene, samtidig som statsforvalterembetet uansett har plikt til å legge gjeldende regelverk til grunn. 

– Jeg er veldig glad for at ordførerne var opptatt av å sikre en fremtidig praksis som sikrer større grad av tydelighet, forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet. Samtidig merker jeg meg at ordførerne klart uttrykte motstand mot å på nytt vurdere dispensasjonsvedtak fattet i 2025, sier statsforvalteren. 

Avgrenset gjennomgang av dispensasjonsvedtak fra 2025 

Statsforvalteren varslet i møtet at gjennomgangen i denne omgang vil avgrenses til innvilgede dispensasjonsvedtak fra 2025 som gjelder tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. Gjennomgangen vil særlig rette seg mot saker der dispensasjonene kan ha vesentlige virkninger for allmennhetens interesser i strandsonen. Det vil si at natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap skal ivaretas. Målet er å sikre likebehandling og bidra til en bedre praksis i behandling av dispensasjonssaker i strandsonen i Agder fremover i tid. 

Statsforvalteren tok opprinnelig sikte på å oversende kystkommunene lister over dispensasjonsvedtak i 100-metersbeltet som er fattet i 2025 og mottatt av statsforvalterembetet, og å be kommunene om å oversende eventuelle manglende vedtak.  

– I møtet uttrykte kommunene at det ville være ressurskrevende å sjekke listene fra 2025. Det aksepterer vi, og vi velger derfor å ta utgangspunkt i vedtakene vi allerede har fått oversendt. To momenter som er relevante i denne gjennomgangen, er hensynet til likebehandling og graden av innretting etter tillatelsen. Det skal svært mye til for at vi vil foreta lovlighetskontroll av et vedtak hvor det for eksempel er gitt tillatelse til å oppføre en fritidsbolig og vedtaket er gjennomført, understreker Gina Lund. 

– I møtet gav kommunene videre uttrykk for at de ønsker en ny dispensasjonsveileder. Det vil vi følge opp, og vi vil også ta initiativ til å sikre at innholdet i denne understøtter likeartet nasjonal praksis. 

Endret praksis for medvirkning 

I møtet ble det også orientert om endret praksis for Statsforvalterens medvirkning i dispensasjonssaker og ved endring av planer etter plan- og bygningsloven § 12-14 tredje ledd. Formålet med praksisendringen er å sikre ivaretakelsen av nasjonale og vesentlige regionale interesser, samt å øke forutberegneligheten for kommunene med hensyn til eventuell påklaging av vedtak. 

– Vi presiserte hvilke tiltak som skal oversendes oss for uttalelse, og understreket at det er virkningen av eventuell dispensasjon eller planendring som er avgjørende for om en sak skal oversendes, ikke tiltakets størrelse alene. Selv et lite tiltak kan ha klar negativ effekt på nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Hvis kommunens faglige vurdering er at tiltaket det søkes dispensasjon for, eller planendringen, åpenbart er av bagatellmessig betydning for de nevnte interessene, skal ikke saken oversendes for forhåndsuttalelse, sier Gina Lund. 

– Det kan være at vi kommer til å påklage flere saker i strandsonen i tiden fremover, men det er ikke gitt. Vårt primære mål er at kommunene fatter gyldige vedtak i første runde og selv sikrer at nasjonale og vesentlige regionale interesser ivaretas, og hvis det blir tilfelle, vil ikke vi nødvendigvis påklage flere vedtak, understreker statsforvalteren.