Ugyldig vedtak i Farsund

Avgjørelsen gjelder vedtaket vedr. dispensasjon for oppføring av fritidsbolig, bod, brygge og deling av eiendom, gnr/bnr 185/14, Vestre Spindsvei 135. 

Det er kommunene som kan fatte dispensasjonsvedtak, men dispensasjonsvedtak er som ordet tilsier en dispensasjon fra hovedregelen om byggeforbud i strandsonen. For å kunne gi dispensasjon må de rettslige vilkårene være oppfylt. Dispensasjonen kan ikke vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser. I tilllegg må fordelene ved å gi dispensasjonen være klart større enn ulempene. Statsforvalteren er kommet til at dispensasjon er innvilget uten at de lovbestemte vilkårene er oppfylt. 

– Vi har brukt tid til å gjennomgå tidligere praksis, dele erfaringer med andre embeter og avveie samfunnsmessig betydning av vedtaket. Vi er kommet til at tungtveiende samfunnsmessige hensyn taler for å gjennomføre lovlighetskontroll. Det var åpenbart at kommunens vedtak hadde feil og mangler og derfor kunne være ugyldig. Vi vurderer det som klart skadelig for tilliten til både kommunale og statlige myndigheter, dersom et vedtak av denne karakteren ikke kontrolleres, sier statsforvalter Gina Lund.

Lovlighetskontroll som sikkerhetsventil

Statsforvalteren har adgang til å foreta lovlighetskontroll, men denne adgangen skal ikke benyttes som et statlig styringsmiddel overfor kommunene. Ordningen er ment som en sikkerhetsventil der det foreligger en særlig grunn eller et særlig behov. 

Samtidig bør en sak tas opp til lovlighetskontroll dersom avgjørelsen åpenbart lider av alvorlige feil. Vedtaket i Farsund bygger på en feilaktig forståelse av dispensasjonsreglene. Blir vedtaket stående, uten kontroll, kan dette bidra til å skape stor grad av usikkerhet om hvor de rettslige grensene for dispensasjoner i strandsonen går. 

–Lovlighetskontroll i denne saken innebærer ikke et inngrep i det kommunale selvstyre, ettersom kommunene ikke er gitt frihet til å fatte lovstridige vedtak, fortsetter Gina Lund.

Hva innebærer avgjørelsen?

Farsund kommunes vedtak av 11.03.2025 oppheves som ugyldig, jf. kommuneloven § 27-3 fjerde ledd. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningslovens regler.
 
Statsforvalterens myndighet er begrenset til å oppheve vedtaket. Det betyr at vi ikke kan omgjøre vedtaket og avslå søknaden om dispensasjon. Kommunen har dermed formelt sett en adgang til å behandle søknaden på nytt.
 
Spørsmål om dekning av utgifter som tiltakshaver har hatt i saken, må rettes til kommunen. Rett til dekning av utgifter beror på alminnelige erstatningsrettslige regler og Statsforvalteren kan ikke ta stilling til slike krav.

Vil vurdere praksis

I anledning aktuelle dispensasjonssak i Farsund, har Statsforvalteren uttalt at det kan tenkes at dette vedtaket burde ha blitt påklaget. Spørsmålet om hvorvidt et vedtak skal påklages, vil alltid bero på en konkret vurdering i den enkelte sak, fordi ingen saker materielt sett er identiske. Denne vurderingen handler både om faglig skjønnsutøvelse, og om kapasitet og prioritering av knappe ressurser på de oppgavene som Statsforvalteren skal ivareta. Både faglig skjønnsutøvelse og prioriteringer evalueres regelmessig, og har derav blitt justert opp gjennom årene.

– Vi har i etterkant av denne saken sammenliknet vår praksis med andre statsforvalterembeter, og gjennomgått egne saker fra det siste halvannet året. På denne bakgrunn vil vi vurdere om innslagspunktet ligger på riktig nivå for når forhåndsuttalelse skal avgis og når et dispensasjonsvedtak skal påklages, eller om praksis bør justeres, sier statsforvalteren.

Embetet har på bakgrunn av denne saken gjennomgått dispensasjonssaker fra fjoråret og i år. Det er på det rene at for mange kommunale vedtak mangler rettsgrunnlag og begrunnelser. Statsforvalteren har konkludert med at fremtidig praksis for uttalelser ved foreleggelser og påklaging vil bli innskjerpet, og har laget nye interne rutiner og etablert praksis som er iverksatt umiddelbart. I tillegg vil embetet etter eget tiltak vurdere å åpne lovlighetskontroll av andre dispensasjonssaker i strandsonen. Kommunene vil motta egne henvendelser om dette. 

Bakgrunn

Statsforvalteren har to ulike roller i forbindelse med blant annet dispensasjonssaker. Statsforvalteren er sektormyndighet med fagansvar innenfor blant annet miljøområdet og landbruk, og skal i kraft av dette følge opp nasjonale og viktige regionale interesser. Statsforvalteren er også klageinstans for kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven.

– Kommunene er planmyndighet, og har ansvar for å praktisere regelverket riktig. Arealutvikling bør vanligvis skje gjennom plan, og ikke gjennom enkeltstående dispensasjoner. Kommunene kan likevel gi dispensasjon fra plan og fra byggeforbudet i strandsonen, men kun hvis lovens vilkår er oppfylt, avslutter Gina Lund.

Dersom en søknad om dispensasjon direkte berører statsforvalterens saksområde, skal statsforvalteren få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Statsforvalteren har også klageadgang på kommunens vedtak om å gi dispensasjon, dersom vedtaket direkte berører vårt saksområde.

Som sektormyndighet har Statsforvalteren som oppgave å følge opp nasjonal miljøpolitikk, og sikre at nasjonale og viktige regionale interesser ivaretas. Dersom disse interessene blir satt til side gjennom kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, kan Statsforvalteren påklage dem. Strandsonen langs sjø er i utgangspunktet et område som i seg selv er av nasjonal interesse, og hvor det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.