Er du forberedt om noe skulle skje?
Det spør fungerende fylkesberedskapssjef Bengt Henriksen.
– Denne uka er det Egenberedskapsuka, en nasjonal kampanje fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å øke folks bevissthet om egenberedskap, slik at de er bedre rustet til å klare seg i minst én uke ved kriser som strømbrudd eller ekstremvær, sier Henriksen.
Årets tema er felles egenberedskap, med fokus på å være en beredskapsvenn for familie, venner og naboer. Dette innebærer å snakke sammen om hvordan man kan støtte hverandre og dele kunnskap og ressurser for å håndtere en krise sammen.
Henriksen vektlegger at det sikkerhetspolitiske alvoret har økt:
– I Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi slås det fast at økt motstandskraft stiller større krav til befolkningens egenberedskap. Styrket egenberedskap gir økt trygghet, samtidig som det gjør at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.
Kommuner, sivilforsvarsdistrikter og frivillige organisasjoner har vært avgjørende for at svært mange kjenner til myndighetenes råd, og at stadig flere handler deretter.
Hva kampanjen fokuserer på
- Samarbeid og fellesskap: Uken vektlegger at man ikke står alene og at samarbeid er avgjørende i en krisesituasjon.
- Beredskapsvenn: Målet er at folk skal bli en «beredskapsvenn» ved å tenke på både egen og andres trygghet.
- Felles løsninger: Kampanjen oppfordrer til å diskutere hvordan man kan klare seg sammen, enten det er ved å dele utstyr, hjelpe med matlaging eller gi omsorg.
- Konkrete forberedelser: Mange kommuner arrangerer arrangementer og gir informasjon om hvordan man kan forberede seg med for eksempel nødproviant, medisiner og en plan for oppvarming og kommunikasjon.
Hvorfor egenberedskap er viktig
- Styrker samfunnet: Når mange er forberedt, kan myndighetene prioritere hjelp til de som trenger det mest.
- Sikrer helhetlig beredskap: Selv om Norge har god beredskap, er det viktig at også enkeltpersoner er forberedt hvis store kriser rammer.
- Dekker behov i kriser: Egenberedskap handler om å sikre seg det viktigste – mat, drikke, varme og medisiner – i minst en uke ved bortfall av kritisk infrastruktur som strøm, vann og mobilnett.
Venner, naboer og familie kan samarbeide om beredskapslager, dele kunnskap og hjelpe hverandre dersom en krise skulle oppstå.
– For å oppfordre folk til felles egenberedskap, begynte DSB å bruke ordet «beredskapsvenn» – som Språkrådet kåret til årets ord i 2024, avslutter Bengt Henriksen.
Foto: DSB.