Beredskap i jordbruket: – Den beste beredskapen er høy norsk matproduksjon

– Hva skjer om krisa inntreffer – hvilke muligheter har vi, og hvilke utfordringer vil vi møte på Agder? Er det potet og sild som skal redde oss, eller har vi beiteressurser og beitedyr som kan bidra? Dette er spørsmål vi må stille oss, sier landbruksdirektør Reidar Tveiten hos Statsforvalteren i Agder.

Konferansen ble åpnet av statsforvalter Gina Lund og fylkestingsmedlem Rune André Sørtveit Frustøl, før Tveiten ønsket velkommen til en dag med faglige innlegg, debatt og erfaringsdeling.

Fra «just in time» til «just in case»

Første innleder var Anne Jødahl Skuterud, medlem av totalberedskapskommisjonen og tidligere styreleder i Felleskjøpet. Hun understreket at forsyningssikkerhet er en av de viktigste forutsetningene for et robust samfunn.

– Den beste beredskapen vi kan ha, er høyest mulig norsk matproduksjon. Kommisjonen var tydelig på at vi må bevege oss fra et just in time-system til et just in case-system, sa Skuterud.
Hun viste til behovet for klare prinsipper for prioritering i krisesituasjoner, og pekte på næringslivets rolle som en integrert del av nasjonal beredskap.

– Må forstå hele verdikjeden

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, fulgte opp med et innlegg om matsikkerhet og beredskap, hvor han siterte Benjamin Franklin: «By failing to prepare, you are preparing to fail», og tok til orde for at beredskapslageret for korn burde vare lengre enn tre måneder.

Smedshaug pekte på at vi i Norge egentlig har vært flinke til å utnytte handlingsrommet for matproduksjon, klima og jordressurser tatt i betraktning. Norge har også et fortrinn i høy nasjonal andel i både dagligvarehandel og matindustri, men det er likevel krevende å øke selvforsyningsgraden fra dagens nivå uten større forbruksendringer. Han pekte likevel på et visst mulighetsrom for eksempel ved å øke norskandelen i fôr, øke norskandelen innen grøntsektoren og ved at større andel norskprodusert korn går direkte til mat om været legger til rette for det. 

– Vi lever i en tid hvor tilgang til mat ikke lenger tas for gitt. Forståelse og oppmerksomhet er viktig, men vi må også konkretisere og samhandle bedre på tvers av sektorer, sier Tveiten.
Han understreker at hele verdikjeden – fra bonde til butikk – må forstås som ett system.

Kommunene og bonden – viktige beredskapsaktører

Flere innledere viste til at beredskap begynner lokalt.

Kyrre Jordbakke, rådmann i Lindesnes kommune, løftet fram betydningen av kommunale beredskapsråd og godt samarbeid med næringen.

– Det er ikke når situasjonen oppstår at man begynner å snakke sammen og legge planer. Da er det for sent – det må være på plass før det skjer. Å kjenne hverandre er kanskje det aller viktigste, sa Jordbakke.

Agder Bondelag belyste bondens rolle i kriser, og hvordan ulike produksjoner rammes ulikt ved for eksempel strømbrudd eller ekstremvær.

– Kraftkrevende produksjoner som egg, kylling og svin er sammen med melk blant de mest sårbare. Derfor er bondens egenberedskap avgjørende, påpekte Bondelaget.

Verdien av samarbeid og tillit

I den avsluttende panelsamtalen ble det bred enighet om at et robust samfunn krever samarbeid, kjennskap og tillit mellom aktørene.

Sivilforsvaret minnet om at folk må kunne klare seg selv så lenge som mulig i en krise, fordi ressursene må prioriteres til samfunnskritiske funksjoner.

Flere trakk fram gode eksempler på egenberedskap i landbruket – som investering i solceller, aggregater og lokale løsninger for driftssikkerhet. Samtidig ble det påpekt behov for tydeligere rammer som gjør det enklere for bønder å bidra med utstyr og kompetanse i en krise, uten å risikere erstatningsansvar.

Anne Skuterud pekte i denne sammenheng blant annet på totalberedskapskommisjonens anbefaling om at næringslivet ikke bare bør ses som en leverandør til myndighetene, men som en integrert del av beredskapen, med ansvar og kapasiteter som må aktiveres i krisesituasjoner. Dette vil kreve en revisjon og styrking av næringsberedskapsloven.

– Jordbrukets beredskapsforum ble etablert etter tørkesommeren 2018 nettopp for å samle verdikjeden og styrke beredskapsarbeidet. Å møtes slik som dette gir oss både kunnskap og relasjoner som gjør oss bedre rustet. At forumet er operativt gjør at en kan agere kjapt om det skulle være nødvendig. Statsforvalteren leder og koordinerer arbeidet, og medlemmene representerer hele verdikjeden, avslutter Reidar Tveiten.

Jordbrukets beredskapsforum ledes av Statsforvalteren i Agder og består av representanter fra hele verdikjeden – fra primærproduksjon til industri og forvaltning. Forumet har som mål å styrke beredskap og samhandling i jordbruket, og øker aktivitetsnivået ved behov og aktuelle hendelser.