Skulle vært åpent møte under behandling av budsjettsak i Tvedestrand
Statsforvalteren har gjennomført lovlighetskontroll av Tvedestrand kommunestyres vedtak om å lukke møtet under behandling av budsjettsaken 22. april 2025.
Åpenhet viktig for at lokaldemokratiet skal fungere
Tvedestrand kommune hadde i 2024 et underskudd på 23,3 millioner kroner. I ekstraordinært kommunestyremøte 22. april 2025 skulle kommunestyret behandle inndekning av underskuddet. Kommunestyret vedtok å lukke deler av møtet, og Statsforvalteren er kommet til at beslutningen om å lukke møtet ikke var i samsvar med kommuneloven.
Hovedregelen er at møter i folkevalgte organer skal være åpne for alle. Dette prinsippet er også nedfelt i Grunnloven. Det innebærer også at møter bare kan lukkes når bestemte vilkår er oppfylt.
– Regelen om at møter i folkevalgte organer skal være offentlige, er begrunnet i både demokratihensyn og hensynet til at allmennheten skal ha tillit til forvaltningens avgjørelser. Åpenheten er med andre ord viktig for at lokaldemokratiet skal fungere, og for at allmennheten skal være kjent med hva de folkevalgte mener om de enkelte sakene, sier justis- og kommuneøkonomidirektør Monica Bjørkholt Breive hos Statsforvalteren i Agder.
Stor offentlig interesse
Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. Organet kan vedta å lukke møtet hvis hensynet til personvern krever at møtet lukkes. I denne saken har kommunen vist til at flere av tiltakene som ble omtalt, berørte spesifikke enheter og ansatte.
– Å lukke møtet med hjemmel i tjenstlige forhold, er i hovedsak aktuelt ved behandling av typiske personalsaker. Da må det foreligge konkrete forhold i en konkret sak. Saken kommunestyret her hadde til behandling, må klassifiseres som en budsjettsak. Den gjaldt hverken en konkret personalsak, eller konkrete forhold i en konkret sak, forklarer Bjørkholt Breive.
Og når det gjelder lukking med bakgrunn i personvernhensyn, er terskelen høy. Dette er i hovedsak tillatt i situasjoner der det vil kunne komme frem opplysninger som ligger nært opp mot taushetsbelagte opplysninger om noens personlige forhold. Hensynet til personvernet må avveies mot hensynet til allmennhetens interesse av å være til stede i møtet, og møtet kan bare lukkes dersom hensynet til personvernet veier tyngst.
– Vi har forståelse for at saken kommunestyret hadde til behandling var krevende. Samtidig var saken av stor betydning for innbyggerne i kommunen, og av stor offentlig interesse. I en slik situasjon er det desto viktigere at denne avveiningen er foretatt, fortsetter Bjørkholt Breive.
Feilen fører ikke til at vedtaket om inndekning av underskudd er ugyldig
Selv om det foreligger saksbehandlingsfeil, slår forvaltningsloven fast at vedtak er gyldige «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Statsforvalteren ser ikke at det er en reell mulighet for at det endelige vedtaket i saken ville blitt et annet dersom møtet hadde vært åpent, og har derfor kommet frem til at det endelige vedtaket er gyldig.
– Dette henger sammen med at det i utgangspunktet bare er ordfører og kommunestyrerepresentanter som har tale- og forslagsrett i et kommunestyremøte. Kommunedirektøren har talerett. Allmennheten har med andre ord ikke krav på hverken å uttale seg eller å foreslå alternative tiltak i et kommunestyremøte. Dermed er det heller ikke sannsynlig at eventuelle tilhørere, og generell åpenhet, ville kunne ha påvirket kommunestyrerepresentantenes stemmegivning og det endelige vedtaket i saken, avslutter Monica Bjørkholt Breive. Hun understreker at det ikke er vurdert om det foreligger andre feil som fører til at inndekningsvedtaket er ugyldig.
Dermed opprettholdes vedtaket om hvordan underskuddet på 23,3 mill. kroner fra regnskapsåret 2024 skal dekkes inn.