Starter arbeid med vern av Lysakerdalen i Bærum og Oslo

Lysakerdalen omfatter både selve Lysakerelven og vegetasjonen langs begge sider (kantsonen). Her finnes det nasjonalt viktige naturverdier. Foto: Statsforvalteren

Vi starter nå opp verneprosess for skogområdet langs Lysakerelven. Du kan komme med merknader innen 15. april 2024.

Publisert 01.03.2024

Formålet med denne oppstartsmeldingen er å hente inn synspunkter og å sikre medvirkning allerede før det lages et mer konkret verneforslag med detaljerte grenser og vernebestemmelser.

Det meldes oppstart for 4 delområder som til sammen utgjør ca. 569 dekar. Områdene ligger i både Bærum og Oslo kommuner. De omfatter kommunalt eide arealer og er tilbudt for vern av kommunene selv gjennom ordningen med frivillig vern av skog.

Kart som viser foreløpig avgrensing av områdene kan lastes ned fra høyre marg/nederst på siden. Vi gjør spesielt oppmerksom på at avgrensningene ikke er et verneforslag, men er det arealet som skal utredes videre i verneprosessen. Det må forventes endringer, spesielt med tanke på avgrensning mot naboeiendommer. Det understrekes imidlertid at kun arealer hvor grunneiere frivillig tilbyr sitt område vil bli omfattet av et eventuelt vern. Private eiendommer vil ikke inkluderes i verneområdet mot grunneieres vilje.

Formålet med vernet

Aktuell verneform er naturreservat etter naturmangfoldloven § 37.

Skogvernet skal bidra til at ingen arter og naturtyper utryddes og at et representativt utvalg av norsk natur bevares for kommende generasjoner. En rekke truede naturtyper og halvparten av alle truede arter i Norge finnes i skogen. De aller fleste av disse artene er knyttet til den eldste, urørte skogen. Veldig mange arter av insekter, sopp og flere fuglearter er avhengig av gammel skog og død ved. Ved vern får skogen bestå og utvikle seg fritt, og mange arters livsmiljø sikres. Skogvern er derfor et viktig og prioritert tiltak for å bevare norsk naturmangfold. Stortinget har satt et mål om vern av 10 % av skogarealet i Norge.

Om naturverdiene i Lysakerdalen

Lysakerdalen omfatter både selve Lysakerelven og vegetasjonen langs begge sider (kantsonen). Skogen i lisiden langs elven danner en sammenhengende skogkledd bekkekløft mellom Bogstadvannet og fjorden, med mange svært sjeldne naturtyper og rødlistede arter.

Rødlistede arter er arter som står i fare for å bli utryddet. I Lysakerdalen er det funnet minst 128 ulike rødlistede arter, som er et svært høyt tall. For flere av artene som er registrert i Lysakerdalen, er forekomstene av stor nasjonal betydning.

Kantsonen langs vassdraget har et stort og variert innslag av skogtyper som er prioritert for vern. Naturverdiene her er knyttet til gammel skog på kalkgrunn med mye dødt trevirke. Skogen er i hovedsak grandominert blandingsskog med stort innslag av edelløvtrær, inkludert mindre partier med den utvalgte naturtypen kalklindeskog. Mange av skogtypene er sjeldne og blant de naturtypene i Norge med høyest artsrikdom, hvorav mange av artene bare finnes i den aktuelle skogtypen.

Store deler av området har topografi og funksjon som bekkekløft. Bekkekløfter er en sjelden naturtype i seg selv, og enda mer sjelden i slike tettstedsnære områder, særlig i Oslo-området. Ved tematisk kartlegging av bekkeløfter i Norge ble Lysakervassdraget verdsatt til 455 poeng på en skala der kløfter over 220 poeng har aller høyeste verdi.

I tillegg er det registrert en rekke andre svært viktige naturtyper innenfor hele området, hvor de aller fleste lokaliteter er gitt høyeste mulige verdi (A-verdi). De fleste naturtypelokalitetene består av ulike former for rik skog, for eksempel rik edelløvskog, rik blandingsskog i lavlandet, kalkedelløvskog, gråor-heggeskog, gammel boreal løvskog og flomskogsmark. Noen av naturtypelokalitetene består av rødlistede naturtyper, altså naturtyper som står i fare for å forsvinne, for eksempel: flomskogsmark (Nær truet), rik edelløvskog (Nær truet), kalkedelløvskog (Truet) og kalk- og lågurtfuruskog (Sårbar). Noen av disse naturtypene dekker relativt store arealer innenfor området.

Området har samlet sett naturkvaliteter som gjør det nasjonalt verneverdig. Ved en verdivurdering etter vernekriteriene for skog oppnår Lysakerdalen aller høyeste verdi (****/6 poeng). Det er kombinasjonen av kalkrik grunn, vann, fuktig lokalklima i en ellers god klimasone samt relativt god kontinuitet på vegetasjonen og skogen, som gjør at Lysakerdalen har så høy biologisk verneverdi.

Du kan lese mer om området i den naturfaglige rapporten som kan lastes ned fra høyre marg/nederst på siden.

Hva innebærer et vern?

Vern av et område som naturreservat vil medføre at ingen kan foreta seg noe som forringer verneverdiene og at vegetasjon og dyreliv er vernet mot skade og ødeleggelse. Dette innebærer forbud mot hogst, fysiske inngrep og motorferdsel. Fortsatt bruk av områdene til blant annet tradisjonelt friluftsliv, rekreasjon, fiske og bær- og sopplukking vil derimot være tillatt. Videreføring og vedlikehold av nødvendig infrastruktur over og under bakken skal ikke hindres av et mulig vern av området. Hvilke bestemmelser som gjelder, blir beskrevet i verneforskriften når verneforslaget kommer på formell høring.

Forholdet til forvaltningsplanen for Lysakervassdraget

Parallelt med denne verneprosessen, arbeider Bærum og Oslo kommuner med å lage en forvaltningsplan. Dette arbeidet er en oppfølging av kommunedelplanen for Lysakervassdraget som ble vedtatt i henholdsvis 2014 og 2017. Eget informasjonsskriv om denne prosessen kan lastes ned fra høyre marg/nederst på siden.

Kommunene og Statsforvalteren koordinerer disse to parallelle prosessene for å sikre et best mulig resultat for både naturverdier, friluftsliv og kulturminner.

Innspill og videre prosess

Statsforvalteren melder nå oppstart av verneplanarbeid for å innhente synspunkter og sikre medvirkning før det utformes et konkret verneforslag. Vi er kjent med at området er svært viktig for rekreasjon og friluftsliv, samt at det er lang kulturhistorie knyttet til elven. Vi vil gjerne ha synspunkter på naturverdier og brukerinteresser, og ønsker innspill som kan bidra til gode løsninger for både bruk og vern.

Fristen for å gi tilbakemelding er 15. april 2024.

Du kan gi innspill til verneprosessen pr epost til sfovpost@statsforvalteren.no eller som brevpost til: Statsforvalteren i Oslo og Viken, Postboks 325, 1502 Moss. Merkes med referanse 2024/9228.

NB: Merk at innspill til forvaltningsplanen skal sendes til Bærum eller Oslo kommune (se eget infoskriv i høyre marg/nederst på siden.)

Etter gjennomgang av innspillene til oppstartsmeldingen, vil verneforslag med detaljerte områdeavgrensninger og verneforskrift sendes på høring. Du kan abonnere på nyheter innenfor tema «Miljø og klima» for å sikre at du mottar informasjon om høringen.