Ofte stilte spørsmål
Reinbeitedistriktene kan strekke seg over kommune- og fylkesgrenser. Et tiltak som blir gjort i en kommune kan påvirke mulighetene for tiltak i nabokommunen. For å sikre helhetlige vurderinger, oppfordrer vi kommunene til å samarbeide om arealplanlegging. Interkommunale eller regionale planer kan bidra til bedre ivaretakelse av sammenhengende reindriftsområder.
Eksempler på sakstyper som skal sendes på høring til reinbeitedistriktet og/eller Statsforvalteren er
- kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner
- reguleringsplaner
- dispensasjon fra arealplan
- konsesjonssaker (energiloven og mineralressursloven)
- konseptvalgutredninger (KVU)
- landbruksveier
- tiltak i utmark (f. eks. SMIL, miljøtilskudd) høres kun med reinbeitedistriktet
- planer for nydyrking
- andre tiltak som berører reindriftsinteresser
Alle planer som får betydning for reindriftens arealer skal sendes på høring til
- Statsforvalteren, som reindriftsmyndighet
- berørte reinbeitedistrikt
- Sametinget, som har ansvar for å følge opp samiske interesser generelt.
- berørte samebyer
Hvert reinbeitedistrikt har normalt sett et styre med en leder som er adressat når kommunen eller private aktører sender plansaker på høring til reindriftsnæringen. Langs riksgrensa er det enkelte områder hvor samebyer har beiterett etter grensereinbeiteloven. Dersom disse områdene blir berørt, må også samebyen høres.
Kart over reindriftens arealbruk og grenser for reinbeiteområder og reinbeitedistrikt finnes i reindriftens arealbrukskart hos Landbruksdirektoratet.
Som part med bruksrett skal reindriften ha mulighet til å komme tidlig inn i kommunale planprosesser. Plan- og bygningsloven stiller særlige krav til dette. Tidlig medvirkning er hensiktsmessig for å løse eventuelle interessekonflikter i en tidlig fase. Medvirkning kan skje gjennom
- egne møter
- eventuelt befaringer
I arbeidsintensive perioder er arbeidet med reinen førsteprioritet på grunn av dyrevelferd. Reindriftsnæringen kan derfor ofte ha behov for å få utsatt høringsfristen i plan- og arealsaker. Kommunen bør ta hensyn til dette når det legges planer for medvirkning og konsultasjoner. Ofte kan det være behov for å få utsatt høringsfrist i plan- og arealsaker.
Reindriftens erfaringsbaserte kunnskap er anerkjent som kunnskapsgrunnlag etter naturmangfoldloven og skal dermed vektlegges i forvaltningens arbeid. Denne kunnskapen må kommunen innhente gjennom dialog med reindriften.
Tradisjonell kunnskap er tett knyttet til dem som har den, og kan lett misforstås om den blir tatt ut av sin sammenheng. Den er i liten grad innsamlet, og utvikles og overføres gjennom praktisk arbeid. Derfor er det viktig med jevn og tillitsfull kontakt med kunnskapsbærerne.
Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg II (lovdata.no) har oversikt over hvilke planer og tiltaks som skal vurderes nærmere.
Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt ut en veileder om hva som skal til for at en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger og dermed må konsekvensutredes. Du finner lenke til veilederen på denne siden hos regjeringa.no.
Reindriften skal få mulighet til å delta aktivt og ha innflytelse i beslutningsprosesser som angår deres næringsgrunnlag. Konsultasjon innebærer at myndighetene er forpliktet til å høre på og vurdere samiske interesser før de tar beslutninger, særlig når tiltak kan ha betydelige og direkte negative konsekvenser for samisk kultur og reindrift. I 2021 ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut en veileder som skal fungere som et praktisk hjelpemiddel ved konsultasjoner.
Statsforvalteren har innsigelsesmyndighet
Statsforvalteren har myndighet til å fremme innsigelse til arealplaner dersom planforslaget gir vesentlig negative konsekvenser for reindriftens ressursgrunnlag eller driftsmuligheter.
I dispensasjonssaker har både Statsforvalteren og reinbeitedistriktet mulighet til å klage på vedtak.
Kontakt et reinbeitedistrikt i Nordland
| Reinbeitedistrikt | Distriktsleder | Telefonummer |
|---|---|---|
| Frostisen | Lars Mikkel Sara | 909 51 836 |
| Skjomen | Lars Erik Niia | 950 33 833 |
| Stájggo-Hábmer | Tomas Labba Guttormsson | 951 52 836 |
| Duokta | Mats Pavall | 992 51 200 |
| Balvatn | Kristine Blind Helland | 957 46 347 |
| Saltfjellet | Olof Anders Kuhmunen | 905 93 444 |
| Ildgruben | Stig Lifjell | 908 47 093 |
| Hestmannen/ Strandtindene |
Kurt Gaup | 401 63 826 |
| Røssåga/Toven | Nils Mathis Anti | 958 71 290 |
| Jillen-Njaarke | Torstein Appfjell | 905 07 332 |
| Byrkije | Ragnhild Sparrok Larsen | 476 75 909 |
| Voengelh-Njaarke | Nils Johan Kappfjell | 415 11 868 |
Det er fem reinbeitedistrikt i nordre Nordland som tilhører Troms reinbeiteområde:
- Gielas
- Grovfjord
- Tjeldøy (Dielddasuolu)
- Kongsvikdalen
- Kanstadfjord/Vestre Hinnøy (Iinnasuolu)
Kontaktinformasjon finner du på nettsida til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Det er to reinbeitedistrikt i søndre Nordland som tilhører Nord-Trøndelag reinbeiteområde:
- Østre Namdal (Tjåehkere)
- Vestre Namdal (Åarjel-Njaarke)
Kontaktinformasjon finner du på nettsida til Statsforvalteren i Trøndelag.
Følgende 18 samebyer har beiterett innenfor Nordland fylke: Talma, Gabna, Laevas, Girjas, Baste cearru, Unna Tjerusj, Sirges, Tuorpon, Luokta-Mávas, Semisjaur-Njarg, Svaipa, Gran, Rans, Ubmeje tjeälddie, Vapsten, Vilhelmina norra, Vilhelmina södra, Voernese.
Kontaktinformasjon til samebyene finner du på nettsida til Sametinget.
- Leder: Tom Lifjell
- E-postadresse: tom.lifjell@nrs-nbs.no
- Telefon: 481 08 822
- E-postadresse til styret: styret@nrs-nbs.no
Nordland Reindriftsamer er et lokallag under Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).
NRL er en interesseorganisasjon for reindriftsamene i Norge. NRLs formål er å fremme reindriftsamenes interesser, økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt.