Planveiledning om reindrift

Reinbeitedistriktene kan strekke seg over kommune- og fylkesgrenser. Et tiltak som blir gjort i en kommune kan påvirke mulighetene for tiltak i nabokommunen. For å sikre helhetlige vurderinger, oppfordrer vi kommunene til å samarbeide om arealplanlegging. Interkommunale eller regionale planer kan bidra til bedre ivaretakelse av sammenhengende reindriftsområder.

Eksempler på sakstyper som skal sendes på høring til reinbeitedistriktet og/eller Statsforvalteren er

• kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner
• reguleringsplaner
• dispensasjon fra arealplan
• konsesjonssaker (energiloven og mineralressursloven)
• konseptvalgutredninger (KVU)
• landbruksveier
• tiltak i utmark (f. eks. SMIL, miljøtilskudd) høres kun med reinbeitedistriktet
• planer for nydyrking
• andre tiltak som berører reindriftsinteresser

Alle planer som får betydning for reindriftens arealer skal sendes på høring til

• Statsforvalteren, som reindriftsmyndighet
• berørte reinbeitedistrikt
• Sametinget, som har ansvar for å følge opp samiske interesser generelt.  
• berørte samebyer

Hvert reinbeitedistrikt har normalt sett et styre med en leder som er adressat når kommunen eller private aktører sender plansaker på høring til reindriftsnæringen. Langs riksgrensa er det enkelte områder hvor samebyer har beiterett etter grensereinbeiteloven. Dersom disse områdene blir berørt, må også samebyen høres.

Kart over reindriftens arealbruk og grenser for reinbeiteområder og reinbeitedistrikt finnes i reindriftens arealbrukskart hos Landbruksdirektoratet.

Som part med bruksrett skal reindriften ha mulighet til å komme tidlig inn i kommunale planprosesser. Plan- og bygningsloven stiller særlige krav til dette. Tidlig medvirkning er hensiktsmessig for å løse eventuelle interessekonflikter i en tidlig fase. Medvirkning kan skje gjennom 

• egne møter
• eventuelt befaringer

I arbeidsintensive perioder er arbeidet med reinen førsteprioritet på grunn av dyrevelferd. Reindriftsnæringen kan derfor ofte ha behov for å få utsatt høringsfristen i plan- og arealsaker. Kommunen bør ta hensyn til dette når det legges planer for medvirkning og konsultasjoner. Ofte kan det være behov for å få utsatt høringsfrist i plan- og arealsaker. 

Reindriftens erfaringsbaserte kunnskap er anerkjent som kunnskapsgrunnlag etter naturmangfoldloven og skal dermed vektlegges i forvaltningens arbeid. Denne kunnskapen må kommunen innhente gjennom dialog med reindriften.  

Tradisjonell kunnskap er tett knyttet til dem som har den, og kan lett misforstås om den blir tatt ut av sin sammenheng. Den er i liten grad innsamlet, og utvikles og overføres gjennom praktisk arbeid. Derfor er det viktig med jevn og tillitsfull kontakt med kunnskapsbærerne.

Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg II (lovdata.no) har oversikt over hvilke planer og tiltaks som skal vurderes nærmere. 

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt ut en veileder om hva som skal til for at en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger og dermed må konsekvensutredes. Du finner lenke til veilederen på denne siden hos regjeringa.no.