Kan kommunen kreve egenandel?
I tillegg til direkte henvendelser til Statsforvalterne har dialog med kommunene også vist at regelverket praktiseres ulikt rundt om i landet. På bakgrunn av dette ba fylkeslegene Helsedirektoratet om en nasjonal avklaring og presisering av hvordan regelverket skal forstås og anvendes. Helsedirektoratet redegjorde for dette i et brev til kommunene sendt den 23.09.2026.
Hovedregel
Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet reguleres av egenandelsforskriften § 8.
Kommunen kan bare kreve egenandel for tjenester som regnes som praktisk bistand og opplæring. Det kan ikke kreves egenandel for helsetjenester.
Det kan heller ikke kreves egenandel for nødvendig tilsyn, uavhengig av om tilsynet gis gjennom:
- hjemmebesøk
- digitalt tilsyn
- trygghetsalarm
Når kan det kreves egenandel?
Egenandel kan bare kreves i følgende situasjoner:
1. Trygghetsalarmen erstatter praktisk bistand eller opplæring
Dette vil i praksis være lite aktuelt.
2. Trygghetsalarmen gis som et servicetilbud
Dersom personen ikke har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd, kan trygghetsalarm tilbys som et servicetilbud. I slike tilfeller kan kommunen kreve egenandel begrenset til selvkost.
Hvordan vurdere om trygghetsalarm er en nødvendig tjeneste?
For å avgjøre om nødvendighetskriteriet er oppfylt, bør kommunen blant annet ta stilling til følgende spørsmål:
- Hvilken tjeneste skal trygghetsalarmen erstatte?
- Gis trygghetsalarmen som en del av nødvendige helse- og omsorgstjenester?
- Dekker trygghetsalarmen et behov kommunen ikke er lovpålagt å dekke?
- Ville det vært faglig forsvarlig å unnlate andre tiltak dersom trygghetsalarm ikke ble innvilget?
Hvis svaret på vurderingen er at personen har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, kan det ikke kreves egenandel. Hvis personen ikke har slik rett, kan trygghetsalarmen tilbys mot betaling, begrenset til kommunens selvkost.
Oppfølging og evaluering
Vi anbefaler at vedtak om trygghetsalarm uten egenandel vurderes på nytt minst én gang i året for å sikre at vedtaket fortsatt dekker dagens behov.
Tilbakebetaling av urettmessig innkrevd egenandel
Personer som feilaktig har blitt avkrevd egenandel for trygghetsalarm, kan ha krav på tilbakebetaling med renter.
Vi anbefaler derfor at kommunene:
- Gjennomgår eksisterende vedtak om betaling for trygghetsalarm.
- Stanser innkreving der det avdekkes feil.
- Foretar individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle.
Kommunen bør også vurdere foreldelsesfrister konkret i hvert enkelt tilfelle. Hovedregelen etter foreldelsesloven er tre år, men i enkelte tilfeller kan tilleggsfrist etter § 10 gi krav på tilbakebetaling i inntil ti år.
Bør kommunen tilby trygghetsalarm som servicetilbud?
Statsforvalteren i Trøndelag mener kommunene bør tilby trygghetsalarm som servicetilbud til personer som opplever et betydelig behov for trygghet, men som ikke oppfyller lovens krav til nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Vurderingen bør være individuell og blant annet ta hensyn til:
- opplevelse av utrygghet
- årsaker til utryggheten
- alder
- skrøpelighet
- boforhold
- pårørende og sosialt nettverk
Et slikt tilbud kan bidra til at flere eldre opplever trygghet nok til å bo lenger hjemme. Det kan også forebygge utvikling av større hjelpebehov og redusere belastningen på pårørende.
Derfor er dette viktig
Fremtidens eldreomsorg vil i økende grad bygge på at flere kan bo trygt og verdig i egen bolig lengst mulig.
Selv om kommunen vurderer at en person ikke har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, kan vedkommende likevel oppleve stor utrygghet. Vedvarende utrygghet kan påvirke livskvalitet og psykisk helse negativt, og i noen tilfeller føre til at behovet for mer omfattende tjenester oppstår tidligere enn nødvendig.
Trygghetsalarm som servicetilbud er et rimelig tiltak for kommunen, da beboer kan belastes for egenandel innenfor selvkostprinsippet. Derfor kan ordningen bidra både til økt trygghet for innbyggerne og en mer bærekraftig tjenesteutvikling.
Relevant lovverk
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2
- Egenandelsforskriften § 8
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd