Statsbudsjettet 2027

Publisert i dag kl. 11:44

Regjeringa Støre la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027 i Prop. 1S (2026–2027) den 7. oktober 2026. Vi gir her nyttig informasjon om kommuneopplegget, og legg ved aktuelle lenkjer og rekneark frå Grønt hefte som omhandlar kommunane. Vi informerer om skjønnstilskot for 2027, og syner fordelinga av 33,05 millionar kroner i ordinært skjønnstilskot til kommunane i Rogaland.

Skjønnstilskot for 2027

Kvart år deler Statsforvaltaren i Rogaland ut ordinære skjønnstilskot etter ei heilskapleg vurdering av økonomi og behov i kommunane.

Skjønnsramma som er tildelt Rogaland for 2026 er på 58,95 millionar kroner. Det er ei auke av skjønnsramma frå 57,8 millionar kroner for 2026. Skjønnsramma har vi igjen delt inn i følgjande tilskot:

  • 33,05 millionar kroner til ordinært skjønnstilskot
  • 20 millionar kroner til utvikling og innovasjon (prosjektskjønn)
  • 5,9 millionar kroner til restskjønn ved naturskade

Tabellen under syner kor mykje den enkelte kommunen har fått i ordinært skjønnstilskot for 2027. Prosjektskjønn og restskjønn vert fordelt til kommunane seinare. 

Kommunenr.

Kommunenamn

Tilskot i heile kroner

1101 Eigersund 2 000 000
1103 Stavanger 4 300 000
1106 Haugesund 4 005 000
1108 Sandnes 600 000
1111 Sokndal 1 500 000
1112 Lund 1 200 000
1114 Bjerkreim 100 000
1119 Hå 800 000
1120 Klepp 900 000
1121 Time 600 000
1122 Gjesdal 1 600 000
1124 Sola -
1127 Randaberg 3 370 000
1130 Strand 5 225 000
1133 Hjelmeland 1 760 000
1134 Suldal -
1135 Sauda 200 000
1144 Kvitsøy 590 000
1145 Bokn -
1146 Tysvær 800 000
1149 Karmøy 2 500 000
1151 Utsira -
1160 Vindafjord 1 000 000
 

SUM ordinært skjønnstilskot

33 050 000

 

Til utvikling- og innovasjon

20 000 000

 

Til restmidlar

5 900 000

 

SUM

58 950 000

Du finn vår grunngjeving for fordelinga av ordinære skjønstilskot i eit eige brev til kommunane, sjå sidemenyen.

Gode resultat i 2025 – Blir det ein vidare bedring i 2026?

2025 blei eit godt år for kommunane etter fleire år med svake resultat. Gjennomsnittleg netto driftsresultat for alle kommunar i landet blei på 2,6 %. Det gode resultatet skuldas både at regjeringa sørga for ei historisk sterk inntektsvekst frå 2024 til 2025 på om lag 19 mrd. kroner, men òg fordi fleire kommunar gjorde ein god omstillingsjobb og fekk bremsa kostnadane. 

Regjeringa har lagt opp til ei styrking av kommuneøkonomien og i 2026. Realveksten i frie inntekter utover meirutgifter til demografi frå i fjor til å år reknast til i underkant av 2 mrd. kroner målt frå rekneskapen for 2025 til no. 

Kommuneopplegget 2027

Regjeringa foreslår ein realvekst i frie inntekter på 3,2 mrd. kroner til kommunesektoren, og av desse 2,6 mrd. kroner til kommunane og 0,6 mrd. kroner til fylkeskommunane. Tar ein høgde for meirkostnader til demografi, er handlingsrommet redusert til 0,5 mrd. kroner, der 0,4 mrd. kroner går til kommunane. Veksten i frie inntekter på 3,2 mrd. kroner kjem i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst og oppgåve endringar på 22 mrd. kroner i 2027. 

Det er foreslått at den kommunale skattøyren blir 13,40 prosent for 2027 for kommunane. Det er høgare enn i 2026 der den var 11,35 prosent. 

Den kommunale deflatoren går ned

Den kommunale deflatoren er ein indeks for berekna kostnadsutvikling i kommunal sektor i form av pris- og lønnsvekst og bidrag frå meirkostnader pensjon. I 2026 var den kommunale deflatoren på 4 prosent inkludert bidrag frå pensjon. For 2027 er deflatoren sett til 3,8 prosent, sjå tabell under. For 2027 er det anslått ein vekst på 0,5 prosent i meirkostnadar til pensjon.

Deflator

2026

2027

Lønnsvekst inkl. pensjon

3,5 pst 4,5 pst.

Lønnsvekst

4,4 pst. 4,0 pst.

Bidrag frå meirkostnader pensjon

-0,9 pst. 0,5 pst.

Prisvekst kjøp av varer og tenester

4,8 pst. 2,9 pst.

Lønnsdel

59 pst. 59 pst.

Deflator

4 pst. 3,8 pst.

Deflator utan bidrag frå pensjon

4,6 pst. 3,6 pst.

Kva er nytt?

  • Investeringstilskot til 1 750 nye heldøgns omsorgsplassar.
    Regjeringa føreslår ei tilsagnsramme for investeringstilskot for heldøgns omsorgsplassar som gjer rom for om lag 1 750 nye plassar. 

 

  • Omstillingstilskot innan helse og omsorg. 
    Regjeringa føreslår å samle ein rekke tilskot under Kompetanseløft 2025 for å opprette eit meir fleksibelt omstillingstilskot til kommunana. Det er føreslått 681,7 mill. kroner til tilskotet. Omstillingstilskotet skal bidra til økt handlefridom for kommunane til å planlegge og gjennomføre tiltak tilpassa eigne føresetnadar og bidra til eit taktskifte i omstillingsarbeidet. 

 

  • Tiltak for økt bustadsbygging – 130 000 nye bustadar og nytt direktorat.
    Frå 2027 vil det bli oppretta eit nytt bustads- og bygningsdirektorat ved å slå saman Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet. I budsjettet for 2027 er det føreslått fleire tiltak for å nå regjeringa sitt mål om å legge til rette for igangsetting av 130 000 nye bustader innan 2030. Dette omfattar blant anna satsing på å gjere plan- og byggesaksprosessane digitale. 

 

  • Toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester. 
    Utbetalinga i 2026 var på 13,3 mrd. kroner og det er føreslått å løyve 14,3 mrd. kroner til toppfinansieringsordninga i 2027. Samstundes skal det strammast inn med 152,7 mill. kroner ved ei auke i innslagspunktet med 23 000 kroner utover lønnsveksten. Dette påverkar ikkje tenestemottakarens rettar, men gjer at kommunane vil måtte dekke om lag 1 prosent meir enn dei elles ville gjort. 

 

  • Havvindtilskot til Utsira kommune. 
    Regjeringa føreslår å løyve 3 mill. kroner og er tilsagnsfullmakt på 3 mill. kr til Utsira kommune som er direkte påverka av havvind-utbygginga i Utsira Nord. Dette er ei særordning for Utsira grunna kommunens særeigenheit knytt til geografisk plassering og størrelse.

 

  • Nytt tinghus i Stavanger.
    Regjeringa føreslår 5 mill. kroner til vidareføring av forprosjektet for nytt tinghus i Stavanger. 

Kor finn ein meir informasjon?

På Regjeringa si nettside finn du:

Følg KS sitt stormøte om statsbudsjettet på ks.no kl 13:00 07.10.2026.

Kontakt oss

Kontakt oss gjerne for meir informasjon.
Tiril Marie Jansen
rådgiver, Statsforvaltaren i Rogaland
Kristine Enger
fagdirektør, Statsforvaltaren i Rogaland