Dyrkingskart gir jordvernet drahjelp

Jordvernhensynet har blitt høyaktuelt i løpet av de siste årene. Jordvernet får drahjelp både fra tydelige politiske signaler og fra nylig lanserte dyrkingskart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Dyrkingskartene viser stort potensial for matproduksjon i Agder, inkludert for grønnsaker og korn.

Nasjonal jordvernstrategi som ble vedtatt i 2015 (revidert i 2018) har som mål at den årlige nedbygginga av dyrka jord skal være under 4000 dekar. Denne har blitt fulgt opp av tydelige signaler fra regjeringen, blant annet gjennom flere jordvernbrev. Disse tydeliggjør at viktige jordbruksareal er en nasjonal interesse og kan gi grunnlag for innsigelse fra Statsforvalteren. Senest 8. januar 2021 sendte landbruks- og matminister Olaug Bollestad og kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup ut brev til alle kommuner og fylkeskommuner, der jordvern ses i sammenheng med flere av FNs bærekraftmål

Sentralt er også regjeringens vektlegging av jordbruksarealenes produksjonspotensial når jordvern skal vurderes opp mot andre hensyn (jf. jordvernbrev av 1.10.2018). Nettopp dette underbygges med de nylig lanserte dyrkingskartene fra NIBIO for henholdsvis grønnsaker og korn. Ved å kombinere jord- og værdata har NIBIO laget kart som viser potensialet for utvalgte grønnsaks- og kornslag i Norge.

Høyt potensial for å dyrke det meste i Agder

Rådgiver ved avdeling jordkartlegging ved NIBIO, Hege Ulfeng, har gitt Statsforvalteren i Agder en innføring i de nye dyrkingskartene, og generelt om hva disse sier om potensialet for dyrking av ulike vekster i Agder. Hun kan fortelle at kartene indikerer at det er høyt potensial for å dyrke en rekke vekster i Agder. Dette inkluderer hvete samt mange ulike grønnsaker som kål, brokkoli, gulrøtter og rosenkål. Hun presiserer imidlertid at dyrkingskartene per nå kun viser potensialet for de kommunene i Agder som er jordsmonnskartlagt – noe som foreløpig bare gjelder et fåtall.

Lenke til kart over jordkvalitet, zoomet inn på Arendal–Grimstad

Ennå er kun Grimstad, Arendal og Froland kartlagt etter jordsmonnsmetodikken som muliggjør dyrkingskart. Men også Kristiansand, Lillesand og Farsund er jordsmonnskartlagt, men etter en nyere metodikk. For disse kommunene blir dyrkingskart tilgjengelig på NIBIOs kartløsning, Kilden, rundt påsketider.

Kartene er en påminnelse om at vi før dyrka korn i hele landet

Selv om kartene kun viser dyrkingspotensialet i et fåtall kommuner i fylket, vet vi at det er gode forhold for både grønnsaksdyrking og korn i store deler av Agder. Det at Agder, særlig nær kysten, har et mildt klima og en lang vekstsesong, underbygger dette. Ulfeng fra NIBIO mener at dyrkingskartene er nyttige i jordvernsammenheng og minner om at vi før dyrka korn i hele landet. Hun peker også på at kartene viser at det ligger godt til rette for å dyrke langt mer grønnsaker i Agder enn vi gjør i dag.

Det fremgår fra NIBIOs Arealbarometer for Agder at det er 378 803 dekar jordbruksareal i fylket, noe som utgjør 2,3 % av fylkets landareal. Hoveddelene av jordbruksarealene brukes til grôvforproduksjon (74,6 %), dvs. hovedsakelig gressdyrking, og 19,8 % benyttes til innmarksbeite. Mens det produseres korn, potet og frukt & grønt på henholdsvis 3,5 %, 1,1 % og 1 % av jordbruksarealet.

Økende interesse for dyrking av grønnsaker og bær i samfunnet

Blant årsakene til at grønnsaks- og korndyrkingspotensialene ikke utnyttes enda mer enn de gjør i dag, peker Ulfeng på at det i fylket er relativt små jordbruksteiger – noe som kan være utfordrende for å få til rasjonell drift. Det at kompetansemiljøene om grønnsaksdyrking er få er en annen sentral barriere. NIBIO får imidlertid mange henvendelser om dyrkingskartene, noe som tyder på en betydelig interesse i samfunnet for å utnytte dyrkingspotensialene mer.

Det skjer også mye på frukt- og grønt-området i Agder – ikke minst i Grimstad er det en rekke bønder som satser i frukt- og grønt-sektoren og lykkes bra. Statsforvalteren har dermed stor tro på fremtida for dyrking av mer grønnsaker, bær og korn i regionen – og på en større bevissthet i samfunnet om å verne matjorda.