Jordvern i medvind
5 år etter forrige jordvernkonferanse i Trøndelag kan vi konstatere at det er en positiv utvikling for jordvernet nå, både når det gjelder praksis og holdninger. På jordvernkonferansen den 13. desember var det bred enighet om at vi må ta vare på dyrkajorda der den ligger og at det ikke bare er å bygge den ned, for så å flytte jordressursen til et annet sted.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Etter jordvernkonferansen i 2017 har 3000 daa dyrka jord blitt omdisponert bare i Trøndelag. Jordvernet har blitt innskjerpet gjennom den nasjonale jordvernstrategien vedtatt 16.6.2021 der maksimum årlig omdisponering av dyrka jord ble satt til 3000 daa. Målet skulle nås innen 2025, men ble nådd allerede i 2021. Så omdisponeringstallene går ned.
Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem en ny jordvernstrategi i 2023, med et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og nye konkrete tiltak for å nå målet. Selv om vi skulle få en halvering av målet, vil det i praksis kunne bety samme omdisponering, men med dobling av tida det tar. Det er derfor behov for en nullvisjon. Dette kan synes som en umulighet, men som det ble sagt av Åshild Charlotte Monsø fra Bonde- og Småbrukarlaget i paneldebatten på slutten av konferansen, er det også en null-visjon om ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Da er det ikke slik at man stenger vegene, men man setter inn nødvendige tiltak for å unngå drepte/hardt skadde.
Fikk så de ca. 90 deltakerne på konferansen noen konkrete forslag til hvordan unngå omdisponering av dyrka jord?
Statsforvalter Frank Jenssen pekte i sin velkomsttale på at siden 2010 har 90 % av befolkningsveksten i Trøndelag kommet i aksen Orkanger/Melhus – Steinkjer. Også fremover vil det være slik, og størst vil veksten være nærmest Trondheim. Her ligger også den beste jorda. Motsatt opplever deler av kysten og innlandet nedgang i innbyggertallet og tap av arbeidsplasser, selv om det også her er variasjoner mellom kommuner. Spørsmålet er hvilke virkemidler samfunnet rår over for å snu trenden med folketallsnedgang mange steder. Lykkes man med det, vil det bidra både til ei mer bærekraftig utvikling i mange deler av fylket, samtidig som det reduserer presset på dyrkajorda, så vel som på samfunnsmessig infrastruktur.
Arne Bardalen fra NIBIO holdt som alltid et glimrende innlegg, denne gang med tittelen «Matproduksjon i en urolig verden – hva betyr det for oss?». Her orienterte han blant annet om at 1/3 av jordsmonnet i verden er forringa av ikke bærekraftig bruk. Dette er det nok mange som ikke er klar over. Hans hovedkonklusjon var: «Det viktigste for norsk matsikkerhet er å beskytte jordressursen og ta vare på bønder i alle land.»
Kristine Lien Skog fra NMBU satte i sitt innlegg jordvernet inn i en større kontekst sammen med naturkrise og klimakrise, der den dyrkbare marka også har andre verdier enn å være en jordreserve og der endret arealbruk fører til utslipp på over to millioner tonn CO2 årlig. Vi må håndtere alle kriser samla, poengterte hun, og at vi trenger gjennomgripende samfunnsendringer, f.eks. solceller på alle tak. I dag har vi en knutepunkttilnærming i planleggingen, der tettstedene utvikles rundt knutepunkt og utover, noe som fører til at mesteparten av matjorda bygges ned innenfor tettstedet. Hvis vi fortsetter med knutepunktspolitikk vi vi ikke klare å ta vare på matjorda, mente hun. 50 % av matjorda som gjenstår av beste kvalitet finnes innenfor en buffer på 3 km rundt tettsteder. Nye Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som i større grad tar hensyn til dyrka mark, som Brynhild Resell fra Landbruks- og matdepartementet sa at antagelig ville komme våren 2023, vil være positivt i den sammenhengen.
Skog stilte spørsmålet om det er riktig å snakke om arealplanlegging som eneste verktøy, og viste til at mye av beslutningene ligger hos grunneiere med push fra utbyggere, som også påvirker politikerne. Ofte kommer innspill om omdisponering fra grunneiere som leier ut jorda si. Eiendomsstrukturen pusher på for omdisponering, mente hun. Videre pekte hun på distriktspolitikken som kanskje det viktigste verktøyet.
Landbruks- og kommunalministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i mars i år felles brev til kommunene hvor de løftet opp problemstillingen knyttet til at det allerede ligger store arealer inne som utbyggingsområder i vedtatte kommuneplaner, men som ikke er realisert. Slike områder er det viktig at kommunene tar tak i og vurderer for tilbakeføring til LNFR-formål ved planrevisjoner. Nikolai K. Winge fra firmaet «Holth og Winge» fikk i sitt innlegg fram på en veldig tydelig måte at kommunene har en meget vid adgang til å oppheve og endre vedtatte planer. Om avsatte utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel og regulerte områder (der det ikke er gitt bygge-/rammetillatelse) skal tilbakeføres til LNFR, beror utelukkende på politiske prioriteringer, sa han. Hva da med erstatningsansvar? Her kunne Winge berolige med at den klare hovedregelen er at en kommune ikke er forpliktet til å betale erstatning når kommunen forandrer arealformålet for et område fra byggeområde til LNFR-formål. Unntaksvis kan kommunen bli holdt erstatningsansvarlig for bortkastede prosjekteringsutgifter. Som Torbjørn Sotberg fra TOBB var inne på i sitt innlegg, er det viktig at kommunen sier fra så snart som mulig dersom kommunen mener en plan ikke kan gjennomføres.
Kommuneplanens arealdel for Trondheim kommune er på høring nå, og kommunen har sett på omgjøring av utbyggingsområder i den (begrenset til de som ikke er regulert). Administrasjonen hadde fått bestilling på arealnøytral arealdel, definert som at summen av LNF og grønnstruktur ikke skal være redusert sammenlignet med gjeldende arealdel, der det i forbindelse med den politiske behandlingen ble tatt inn enorme jordbruksarealer til utbyggingsformål. Nå foreslås 580-920 daa fulldyrka jord tilbakeført, fortalte Marianne Langedal fra Trondheim kommune under sin presentasjon.
Både Geir Falck Anderssen, høyre-politiker fra Stjørdal kommune og Arild Mathisen fra Nye Veier var opptatt av mulighetene det gir når det i år har blitt mulig å søke fravik for å bygge firefelts veg for 100 km/t og 90 km/t i stedet for 110 km/t. Mathisen viste som et eksempel til at det i stor grad ville redusere omdisponeringen av dyrka jord på E6-strekningen Gyllan-Kvål.
Landbrukets egen nedbygging var nylig tema på den nasjonale jordvernkonferansen, men også nå var det fokus på dette. Også landbruket må vurdere alternativer til dyrka jord når nye bygninger skal oppføres, var det enighet om i paneldebatten på slutten av dagen. Eksisterende bygningsmasse må vurderes i stedet for å bygge nytt. Å rive ikke verneverdig bebyggelse og bruke arealet som byggegrunn ble også nevnt som en mulighet. Litt tilskudd i den forbindelse kunne hjulpet, ble det sagt. Uansett omdisponering eller ikke er det behov for nydyrking for en økende befolkning. I tillegg er det viktig å bruke jorda agronomisk best mulig, for også her er det et potensiale.
I paneldebatten nevnte landbruksdirektør Tore Bjørkli at Statsforvalteren med flere for tiden utarbeider en matjordplan, som et verktøy i de tilfeller det er besluttet at dyrka mark skal omdisponeres, for å ta vare på jordressursen. Han hadde ønsket at det kom et krav om matjordplan i lovverket. I paneldebatten, som ble ledet av Hans Bårdsgård fra Nationen, deltok for øvrig også Kirsten Indgjerd Værdal fra Trøndelag fylkeskommune, Audhild Slapgård fra Norges Bondelag (som også var møteleder for dagen), samt tidligere nevnte Åshild Charlotte Monsø og Geir Falck Anderssen.
I tillegg til at jordvernkonferansen var fullspekket av interessante foredrag og paneldebatt, var det et humoristisk innslag med tekstforfatter og skuespiller Marianne Meløy. Samtidig som det fikk fart på lattermusklene hadde innslaget en alvorlig undertone til ettertanke. Både hun og fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem var opptatt av det å fortelle flere historier om jordvern og snakke om slike tema på tvers av generasjoner.
Her har du mulighet til å se nærmere på presentasjonene:
Matproduksjon i en urolig verden - hva betyr det for oss? Arne Bardalen, NIBIO
Jordvern i et regionalt perspektiv - fra ord til handling. Tomas Iver Hallem, fylkesvaraordfører
Byer og tettsteder vokser ut i åkeren - finnes det et alternativ? Kristine Lien Skog, NMBU
Hvilken veistandard skal vi bygge for? Arild Mathisen, Nye Veier
Endrede rammebetingelser - utbyggeren i skvis! Torbjørn Sotberg, adm.dir. TOBB