Vi har lyttet – slik går vi videre i arbeidet med spreieareal på innmarksbeite

Vi burde informert bedre

Statsforvalteren møtte denne uken bønder og grunneiere i Stavanger som har fått varsel om mulig oppheving av eldre godkjenninger av innmarksbeite som spreieareal.

Bakgrunnen er at den nye gjødselbruksforskriften innebærer at Statsforvalteren kan vurdere om eldre godkjenninger av spreieareal fortsatt kan gjelde der de overlapper med registrert naturbeitemark.

Møtet på Finnøy ga nyttige innspill til den videre behandlingen av sakene.

Landbruksdirektør Monica Dahlmo møtte bønder og grunneiere på Finnøy denne uken. Foto: Statsforvalteren.

– Vi ser at varslene har skapt stor uro. Det har vi forståelse for. I ettertid ser vi også at vi burde informert bedre før brevene gikk ut, og vært tydeligere på hva varslene innebar og hvordan prosessen skulle foregå. Det beklager jeg at vi ikke gjorde, sier landbruksdirektør Monica Dahlmo.

Hun understreker at ingen vedtak er fattet, og at dialogen med bøndene har gjort at Statsforvalteren vil justere hvordan arbeidet gjennomføres.

– Vi er helt avhengige av bøndene og norsk matproduksjon. Samtidig har vi et ansvar for å ta vare på verdifull natur. Det er ikke alltid enkelt å balansere disse hensynene, men målet vårt er å finne løsninger som ivaretar både landbruket og naturen på en god måte, sier Dahlmo.

Naturbeitemark er en kritisk truet naturtype, men den er samtidig helt avhengig av aktiv drift. Uten beitedyr gror områdene igjen, og naturverdiene går tapt. Rogaland har mye verdifull naturbeitemark nettopp fordi bøndene har holdt landskapet i hevd gjennom generasjoner.

– Det er viktig å få fram at beiting er en del av løsningen. Vi ønsker ikke at naturbeitemark skal gro igjen. Tvert imot er bøndenes bruk av arealene en forutsetning for å ta vare på disse naturverdiene, sier Dahlmo.

Hva skjer videre?

Er det allerede gjort vedtak?

Nei.

Det som er sendt ut, er et varsel, ikke et vedtak. Hensikten med varselet er å gi bøndene mulighet til å komme med opplysninger og innspill før Statsforvalteren vurderer hver enkelt sak.

Ingen vedtak er gjort i sakene i Stavanger.

Hvorfor gikk det ut varsler?

Den nye gjødselbruksforskriften innebærer at Statsforvalteren skal vurdere om eldre godkjenninger av spreieareal fortsatt kan gjelde der de overlapper med registrert naturbeitemark.

Varslene er starten på denne prosessen – ikke slutten.

Hva skjer etter at bøndene har sendt inn merknader?

Alle innspill vil bli nøye vurdert før det tas stilling til den enkelte saken.

Deretter gjør Statsforvalteren en ny vurdering. Først etter dette kan det eventuelt bli fattet vedtak. Dersom det blir gjort vedtak om oppheving av spreieareal, kan vedtaket påklages.

Betyr kartleggingen at spreiearealet automatisk blir opphevet?

Nei.

Statsforvalteren kommer til å bruke kartleggingene av naturbeitemark etter Natur i Norge-systemet, NiN, mer nyansert enn varslene kunne gi inntrykk av. Kartleggingene er et viktig faglig grunnlag, men de er ikke alene avgjørende. Også andre opplysninger og innspill blir vurdert i hver enkelt sak.

Det betyr at mindre arealer vil bli berørt enn det varslene kunne gi inntrykk av.

Hva med gårder som blir særlig hardt rammet?

Vi ser at enkelte gårdsbruk kan bli sterkt berørt dersom store deler av spreiearealet faller bort.

Disse sakene vil vi se spesielt nøye på. Målet er å redusere konsekvensene så langt regelverket gir rom for.

Hvor store arealer handler dette om?

I Stavanger er det sendt ut 52 varsler som omfatter om lag 1 200 dekar brutto innmarksbeite med overlapp mot registrert naturbeitemark.

Dette er ikke det samme som netto spreieareal. I de eldre godkjenningene ble det trukket fra arealer som veier, kantsoner, stein, knauser, vegetasjonssoner og andre områder som ikke kunne regnes som spreieareal. Bruttotallene gir derfor ikke et riktig bilde av hvor stort spreieareal som faktisk kan bli berørt.

I tillegg vil Statsforvalteren bruke kartleggingene av naturbeitemark mer nyansert enn varslene kunne gi inntrykk av. Når vi har gått gjennom innspillene og gjort nye vurderinger, vil det endelige omfanget derfor bli mindre enn de om lag 1 200 dekarene som var omfattet av varslene.

Hvordan blir dialogen videre?

Statsforvalteren ønsker tett dialog med bønder, kommuner og næringsorganisasjonene.

Det er derfor avtalt nye møter med Stavanger kommune og de lokale bondelagene. I tillegg inviterer Statsforvalteren til et åpent møte under Tomatfestivalen på Finnøy 19. august.

Målet er gode løsninger

Statsforvalterens oppgave er både å legge til rette for et sterkt landbruk og å ta vare på viktige naturverdier.

– Vi vet hvor viktig bøndene er for matproduksjonen, kulturlandskapet og naturmangfoldet i Rogaland. Derfor skal vi bruke den tiden som er nødvendig for å gjøre grundige vurderinger i hver enkelt sak. Målet er å komme fram til løsninger som både tar vare på landbruket og de naturverdiene vi har ansvar for å forvalte, sier landbruksdirektør Monica Dahlmo.

Kartlagt overlapp i Rogaland

Tabellen viser hvor mye godkjent spreieareal på innmarksbeite som overlapper med kartlagt naturbeitemark. Tallene viser kartlagt bruttoareal og er ikke det samme som arealet som er varslet opphevet eller som til slutt kan bli berørt.

Kartanalysen viser totalt 1 328 dekar med overlapp i Stavanger kommune. De 52 varslene som er sendt ut, omfatter om lag 1 200 dekar. Ikke alt kartlagt overlapp er eller vil bli varslet opphevet.

Status for naturbeitemark i Rogaland

Den såkalte Natur i Norge-kartleggingen, NiN, beskriver hvilke arealer som blir karakterisert som naturbeitemark. Dette er en kritisk truet naturtype med stort artsmangfold, og det er derfor grunn til å være forsiktig med hvor mye den gjødsles.

I Rogaland er det gjennom NiN-kartlegging registrert totalt om lag 30 500 dekar naturbeitemark. Om lag 16 000 dekar ligger på jordbruksareal, for det meste på innmarksbeite. Om lag 3 800 dekar av det godkjente spreiearealet på innmarksbeite overlapper med kartlagt naturbeitemark. Stavanger skiller seg ut med mest overlapp.

Rogaland har i 2026 om lag 440 000 dekar innmarksbeite. Det kartlagte overlappet som er tema i denne prosessen, utgjør derfor under én prosent av det samlede innmarksbeitet i fylket. Ikke alt kartlagt overlapp er eller vil bli varslet opphevet.