Dette betyr statsbudsjettet for kommunene

Foto: op23 / Unsplash.

Hovedmålet med budsjettet er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten. Det skal i tillegg skape trygghet for folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 06.10.2022

I 2023 kommer statens utgifter til å vokse betydelig mer enn inntektene fra fastlandsøkonomien.

I dagens situasjon handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre penger. Å bruke mer penger nå, vil skape flere problem enn det løser.

Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen med økte boligrenter og priser.

Derfor strammes det inn i statsbudsjettet for 2023. Det betyr også at mange prosjekter må settes på vent.

Høyere skatteinntekter

Det har vært høy merskattevekst de siste årene. I tillegg har kostnadsveksten knyttet til demografi og pensjon blitt lavere enn budsjettene.

2021 ble et veldig spesielt år. Merskatteveksten ble rundt 18 milliarder kroner høyere enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2022.

Høyere inntekter og lavere kostnader, sammen med ansvarlig økonomistyring gjorde at mange kommuner fikk gode netto driftsresultat og bygde opp store fond. Fondene er kommunenes sparekonto.

Variasjoner

Det er store variasjoner mellom kommunene og 12 prosent av landets kommuner hadde et negativt driftsresultat i 2021.

Til sammenligning hadde 19,5 prosent av kommunene i Nordland negativt driftsresultat i 2021. Noen kommuner har små eller ingen fondsmidler å trekke på.

På landsbasis er få kommuner i ROBEK, men antallet i Nordland er fortsatt for høyt.

Sammenlignet med saldert budsjett for 2022 går inntektene i 2022 ned med cirka 1 milliard kroner når man tar hensyn til merskatteveksten og anslaget for økt kostnadsvekst i 2022. Dette har sammenheng med en uvanlig høy kostnadsvekst i 2022 og den påvirker i stor grad kommunesektoren.

Oppsummert

  • Inntektene i 2022 er reelt om lag 1 milliard kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.
  • Sterk kostnadsvekst gjennom 2022.
    • Anslått til 3,7 prosent i RNB, 5,3 prosent i nasjonalbudsjettet.
  • Merskattevekst på 2,4 milliarder kroner etter RNB

Kommunal deflator

Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) har økt fra 3,7 prosent i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2022 til 5,3 prosent i nasjonalbudsjettet for 2022. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, da det er beregnet på et tidlig tidspunkt.

Kostnadsøkningen innebærer at kommunesektorens inntekter i realiteten går ned med 7,1 milliarder kroner etter RNB. Dette får ikke kommunene kompensasjon for.

Samtidig er det nå anslått at sektorens skatteinntekter knyttet til inntekt og formue vil være 2,4 milliarder kroner høyere enn anslått i RNB. Dette demper inntektsnedgangen noe i 2022.

Anslaget for pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2023 er 3,7 prosent. Anslaget tar ikke hensyn til at kommunene ikke mottar strømstøtte.

Regjeringen legger opp til å dekke den anslåtte generelle kostnadsveksten for budsjettåret 2023 gjennom økte overføringer til kommunene.

Frie inntekter

Det har vært en sterk økning i de anslåtte demografikostnadene. Økningen er på 2,6 milliarder kroner sammenlignet med RNB. En betydelig del av oppjusteringen må ses i sammenheng med flyktninger fra Ukraina. Anslaget er usikkert, og tallet på flyktninger kan øke.

Regjeringen legger opp til en realvekst i de frie inntektene på cirka 2,6 milliarder kroner. Av dette vil cirka 1,7 milliarder kroner fordeles til kommunene. Med denne veksten får kommunene dekt de anslåtte demografikostnadene.

Samtidig vet vi at kommunene tar med seg en betydelig del av kostnadsøkningen i 2022, inn i 2023. Vi går nå inn i en tid med mindre offentlig pengebruk og strammere økonomi. Mange kommuner har et godt utgangspunkt og har disposisjonsfond de kan trekke på. For andre kommuner kan det bli en krevende omstilling.

Skattøren 2023

Den kommunale skattøren angir hvilken andel av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere som tilfaller kommunesektoren.

Det er praksis at skattøren fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. Det er derfor foreslått å øke den kommunale skattøren med 0,20 prosentpoeng til 11,15 prosent.

Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue anslås ut fra det å utgjøre 241 milliarder kroner i 2023. Dette tilsvarer en nominell reduksjon på cirka fem prosent fra 2022. Reduksjonen må blant annet ses i sammenheng med de midlertidig høye skatteinntektene i 2022, på grunn av tilpasninger til endret skatt på utbytte.

Store kraftinntekter og konsekvenser for kommunesektoren

De høye strømprisene gir en vesentlig høyere verdi på konsesjonskraft. Regjeringen mener det ikke er rimelig at enkelte skal hente ut store overskudd som følge av ekstraordinære høye strømpriser, samtidig som andre får høye utgifter i den ekstraordinære situasjonen vi står i nå.

I budsjettet legger derfor regjeringen opp til at de som kan forventes å ha store inntekter som følge av høye strømpriser i år og neste år, utover det som må være normal fortjeneste, må dele noe av de ekstraordinære inntektene med fellesskapet.

Dette gjelder også flere kommuner og fylkeskommuner, både som eiere av kraftverk og som mottakere av konsesjonskraft.

Høyprisbidrag

Regjeringen foreslår et høyprisbidrag på vann- og vindkraftproduksjon fra 1. januar 2023.

For store vannkraftverk som i dag er grunnrenteskattepliktige, gjelder høyprisbidraget fra og med 28. september 2022.

Høyprisbidraget skal utgjøre 23 prosent av pris over 70 øre per kilowattime (kWh), noe som inntil nylig var å anse som en svært høy kraftpris.

Utgangspunktet er at høyprisbidraget blir basert på faktiske priser og at all produksjon i kraftverket er omfattet av høyprisbidraget. Høyprisbidraget er anslått å gi 23,6 milliarder kroner i ekstra bokførte inntekter i 2023. Høyprisbidraget skal ikke påvirke vertskommunenes inntekter fra eiendomsskatt.

Oppsummert

  • Høyprisbidrag på vann- og vindkraftproduksjon fra 1. januar på 23 prosent av kraftpris over 70 øre per kWh.
  • Den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft øker fra 37 prosent til 45 prosent fra og med inntektsåret 2022.
  • Tiltakene kan virke inn på overskudd, utbytte og vertskommunenes eiendomsskatt fremover.

Grunnrente - Økt skatt for vannkraftverk

Regjeringen mener det er rimelig at en større andel av avkastningen på vannkraftressursene går til fellesskapet.

Derfor foreslås det å øke den effektive grunnrentesatsen på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra og med 2022.

En varig økning i grunnrenteskattesatsen blir forventet å gi en økning i inntekter på statsbudsjettet i mange år fremover. Forslaget vil øke handlingsrommet på 2023- budsjettet med ca. 11,2 milliarder kroner.

Disse tiltakene kan virke inn på overskudd og hva eiere kan ta ut i utbytte fremover.

Grunnrente på havbruk og vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk og på havbruk (oppdrett av laks, ørret og regnbueørret) fra 2023, med en effektiv sats på 40 prosent.

Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk er sendt på høring med frist 4. januar 2023, mens forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft blir sendt på høring innen utgangen av året.

En viktig del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, men også fellesskapet, skal få en del av grunnrenten.

Regjeringen legger opp til at halvparten av inntektene fra grunnrenten skal gå til kommunesektoren. Totalt er dette anslått å utgjøre rundt 3,1-3,2 milliarder kroner i 2023.

Alle kommuner og fylkeskommuner får inntekter fra grunnrenten, men vertskommuner vil få en større del.

Kommunesektorens inntekter er tredelt:

  • En produksjonsavgift, som går direkte til vertskommunene. For havbruk går også noe av avgiften til versfylkeskommunene. Denne er estimert til 750 millioner kroner for havbruk og 334 millioner kroner for vindkraft.
  • En naturressursskatt, som går inn i inntektsutjevningen til kommunene og fylkeskommunene. Denne er estimert til 750 millioner kroner for havbruk og 214,7 millioner kroner for vindkraft.
  • Et ekstraløyve, som går inn i rammetilskuddet. Denne skal sikre at kommunesektoren får den fastsatte delen av grunnrenta på 50 prosent. For 2023 er denne anslått å være 325-400 millioner kroner for havbruk og 700 millioner kroner for vindkraft.

Grunnrenteskatten blir innført for inntektsåret 2023. Kommunesektoren får inntektene året etterpå. Det vil si første gang i 2024.

Produksjonsavgiften og naturressursskatten sørger for stabile inntekter, selv i år med lav grunnrente. Samtidig gjør ekstraløyvet at kommunesektoren tar del i oppsiden i år med høy grunnrente.

Vekst i frie inntekter for kommunene

Kommune

Anslag på frie inntekter 2022

Anslag på oppgåve-korrigerte frie inntekter 2022

Anslag på frie inntekter 2023

Anslag på oppgåve-korrigert vekst 2022-2023

Anslag vekst rekneskap 2022-2023

 

(1 000 kr)

(1 000 kr)

(1 000 kr)

(1 000 kr)

(prosent)

 

1

2

3

4

5

1804 Bodø

3 242 822

3 241 704

3 376 615

134 911

4,2

1806 Narvik

1 448 544

1 447 871

1 494 923

47 053

3,2

1811 Bindal

124 644

124 686

129 956

5 270

4,2

1812 Sømna

159 880

159 851

163 867

4 016

2,5

1813 Brønnøy

534 859

534 385

549 526

15 141

2,8

1815 Vega

104 939

104 908

107 603

2 695

2,6

1816 Vevelstad

56 193

56 204

58 446

2 242

4,0

1818 Herøy

145 507

145 421

153 591

8 170

5,6

1820 Alstahaug

484 728

484 301

504 907

20 605

4,3

1822 Leirfjord

186 124

186 103

193 000

6 897

3,7

1824 Vefsn

878 717

878 143

905 683

27 540

3,1

1825 Grane

124 347

124 371

130 425

6 054

4,9

1826 Hattfjelldal

117 023

117 004

121 862

4 858

4,2

1827 Dønna

122 832

122 955

127 025

4 070

3,3

1828 Nesna

136 358

136 415

139 871

3 456

2,5

1832 Hemnes

327 782

327 607

339 772

12 165

3,7

1833 Rana

1 650 561

1 649 719

1 710 573

60 854

3,7

1834 Lurøy

211 537

211 587

215 699

4 112

1,9

1835 Træna

53 298

53 398

55 695

2 297

4,3

1836 Rødøy

119 114

119 102

121 635

2 533

2,1

1837 Meløy

456 987

456 694

469 411

12 716

2,8

1838 Gildeskål

163 152

163 302

167 202

3 900

2,4

1839 Beiarn

95 907

95 992

102 046

6 054

6,3

1840 Saltdal

337 199

336 947

349 252

12 305

3,7

1841 Fauske

609 691

609 521

631 789

22 268

3,7

1845 Sørfold

160 103

160 166

164 980

4 814

3,0

1848 Steigen

206 505

206 744

214 941

8 196

4,0

1851 Lødingen

170 189

170 242

175 309

5 067

3,0

1853 Evenes

115 172

115 296

117 999

2 704

2,3

1856 Røst

55 224

55 220

56 498

1 278

2,3

1857 Værøy

75 357

75 378

77 266

1 888

2,5

1859 Flakstad

104 449

104 440

106 937

2 497

2,4

1860 Vestvågøy

767 898

767 674

790 103

22 429

2,9

1865 Vågan

637 509

637 072

663 877

26 805

4,2

1866 Hadsel

553 511

553 137

575 298

22 161

4,0

1867 Bø

219 487

219 536

226 400

6 863

3,1

1868 Øksnes

307 894

307 593

324 600

17 007

5,5

1870 Sortland

682 001

681 631

713 709

32 078

4,7

1871 Andøy

328 112

328 012

337 047

9 036

2,8

1874 Moskenes

87 296

87 251

89 220

1 969

2,3

1875 Hamarøy

234 465

234 464

242 567

8 103

3,5

Nordland

16 670 917

16 665 048

17 267 925

602 878

3,6

 

Andre satsninger

Allmennlegetjenesten

Regjeringen har funnet rom for en betydelig satsing på allmennlegetjenesten med en styrking på 690 millioner kroner i 2023.

Helårseffekten er 920 millioner kroner. Det innføres et differensiert basistilskudd fra 1. mai 2023. Leger med innbyggere på sin fastlegeliste med stort oppfølgingsbehov får bedre betalt, men innføringen skjer på en slik måte at svært få leger vil tape inntekt.

For 2023 utgjør basistilskuddet 480 millioner kroner. Rammetilskuddet til kommunene øker tilsvarende. Et viktig tiltak for å rekruttere flere leger er ALIS-avtaler. Det foreslås å styrke ordningen med 200 millioner kroner.

Bredbånd

Bredbåndstilbudet i Norge er godt de fleste steder, men det er fortsatt betydelige geografiske forskjeller. Utbyggingen av bredbånd er ikke minst viktig for distriktene. Det viktigste virkemiddelet for å nå alle med raskt bredbånd er å legge til rette for kommersiell utbygging. Forslaget er å bevilge 412,7 millioner kroner i 2023.

Barn og unge

Maksprisen i barnehage reduseres til 3000 kroner per måned fra 1. januar 2023.

Neste høst blir barnehage gratis fra det tredje barnet i en familie som går i barnehage samtidig. Kommunene blir kompensert for disse tiltakene.
Tilskuddet til å inkludere barn og unge på barne- og familiedepartementets budsjett styrkes med 96 millioner kroner.

Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er en av de aller viktigste tjenestene for barn og unge. Tilskuddet på helse- og omsorgsdepartementets budsjett blir styrket med 45 millioner kroner.

Områdesatsing

Regjeringen utvider og styrker arbeidet med områdesatsinger i byer. Det foreslås å sette av 15 millioner kr i 2023 til nye samarbeidsavtaler om områdesatsinger. Områdesatsingene er med på å løfte bo- og oppvekstmiljøene i byene.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.