Dette innhaldet er skrive før 2019 då tal fylkesmannsembete gjekk frå 16 til 10. Informasjonen kan vere utdatert.

Hogst av lauvmakkskog gir raskere gjenvekst

Flere år med målerangrep har gjort at skogen står svart flere steder i fylket. Kan hogst hjelpe trærne til å komme raskere tilbake? Et forskningsprosjekt i regi av Framsenteret gir svaret. 

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 27.09.2017

Etter år 2000 har det vært omfattende skogdød i Nord-Norge som følge av gjentatte angrep av målerlarver eller lauvmakk som den også kalles. Særlig hardt har det gått ut over skogen i Finnmark der flere tusen kvadratkilometer skog er skadd eller død. 

Fylkesmannen i Finnmark og Finnmarkseiendommen  har samarbeidet med forskere på UIT Norges arktiske universitet og Norsk Institutt for Naturforskning om et forskningsprosjekt for å finne ut om hogst av skadd skog kan gjøre at skogen kommer raskere tilbake. Skogmyndighetene har lenge anbefalt hogst som et forvaltningstiltak fordi det fremmer skuddskyting fra rot og stubbe og gjør at skogen kommer raskere tilbake. Dette har man nå undersøkt i et forskningsprosjekt i Finnmark, der det er gjennomført flatehogst på 20 forsøksflater i skog skadd av bjørkemålere. Resultatene på hogstfeltene er sammenlignet med kontrollflater der skogen har stått urørt. 

Undersøkelsen har foregått i årene 2011-2016 og viser at hogst gir en kraftig økning av skuddskyting, sammenlignet med områder som ikke hogges. Veksten til skuddene er imidlertid sterkt avhengig av beitetrykket i området. Der det er mye beiting fra vilt og bufe hemmes skuddene betydelig og gir dårligere vekst enn på kontrollflatene. 

Det er også vist at trær som vokser på næringsrik jord produserer langt færre skudd enn trær på mer fattig jord. Det samstemmer med tidligere antakelser om at bjørk på rik jord har liten evne til å produsere basalskudd. 

Resultat fra undersøkelsen underbygger forvaltningas tidligere anbefalinger om at hogst i fjellbjørkeskogen er det viktigste tiltaket vi kan gjøre i områder som er sterkt angrepet av lauvmakk. Det må likevel vurderes hvor høyt beitetrykk det er fra klovdyr. Samtidig er det slik at dersom skogen likevel dør, er det god ressursutnyttelse å nyttiggjøre seg den før den råtner på rot.

Hogst bør settes inn i større grad enn i dag, særlig i områder som er viktig for vilt, husdyr og der friluftslivinteressene tilsier det. Det er grunneier som forvalter skogen på sin eiendom og gjør tiltak. Vanligvis blir det gjort en vurdering av økonomi, og avsetning på det som tas ut før det settes i gang hogst i større skala med maskiner. Bruksområdet for slikt virke kan være som ved eller som skogsflis til fjernvarmeanlegg.