De ansvarlige for større avløpsanlegg skal kartlegge hvilken påvirkning utslippene har, både lokalt ved utslippspunktene, og i et større område i Oslofjorden. Overvåkingen som nå pålegges skal være mer detaljert enn tidligere, og skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene i vannforskriften for tiltaksorientert overvåking.
Oslofjorden
Store deler av Oslofjorden har moderat økologisk miljøtilstand og dårlig kjemisk miljøtilstand etter vannforskriftens kvalitetselementer. I Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden pekes avløp på som en betydelig forurensningskilde. I planen er det listet opp en rekke tiltak som blant annet skal bidra til å gjenopprette god miljøtilstand og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.
Kunnskap er grunnlaget for å gjøre riktige grep for å snu den negative trenden. Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden peker på ulike behov for kunnskapsinnhenting, og overvåking er et av disse.
Avløpsanlegg som ikke har direkte utslipp i Oslofjorden, får også krav om overvåking i tråd med vannforskriften. De skal overvåke hvordan sjøer og elver lokalt påvirkes av utslippene.
Forurenser betaler
Krav om overvåking av denne typen stilles også som vilkår i tillatelser til industri og andre forurensende virksomheter, og blir pålagt etter forurenser-betaler-prinsippet.
De som har fått pålegg om å gjennomføre overvåking knyttet til avløpsutslipp er kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Kragerø, Sandefjord, Tønsberg, Drangedal, Nome, Notodden, Tinn, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Midt-Telemark, Seljord og Vinje, og Tønsberg renseanlegg interkommunale selskap.
De andre renseanleggene i fylket har enten krav om slik overvåking fra før, eller har ikke renseanlegg av en størrelse som Statsforvalteren er myndighet for.
Brev til kommunene om å gjennomføre overvåking knyttet til utslipp.