Nye funn gir mer kunnskap om livet på havbunnen utenfor Froan

Publisert i dag kl. 13:28

Froan-Sularevet utredes for mulig marint vern. Nye funn viser at flere truede arter og utsatte naturtyper lever på havbunnen i dette området.

To store sjøtre.
Sjøtre (Paragorgia arborea) er Norges største hornkorall og er kategorisert som nært truet på rødlista. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

Flott uoppdaget natur

I disse havområdene er det nå funnet korallrev i områder der det ikke var kartlagt tidligere, i tillegg til artsrik svampskog og truede fiskearter. På 300 meters dybde fant forskerne også en kald havkilde, noe som ikke tidligere er kjent fra Midt-Norge.

Kunnskapen brukes i arbeidet med marint vern

Statsforvalteren har fått oppdrag om å utrede marint vern av Froan – Sularevet, et område på drøyt 2 000 km² mellom Froan og territorialgrensen. Oppstartsmeldingen ble sendt ut i 2024, med frist for innspill i februar 2025.

Nå arbeider Statsforvalteren med å sammenstille kunnskap og planlegge hvordan konsekvensene av et eventuelt vern skal kartlegges. En referansegruppe med representanter fra kommune, næring, forskning og forvaltning bidrar med råd og lokalkunnskap om bruken av området og hvordan det kan bli påvirket av et vern.

Dette er prosesser som tar en del tid. Forslag til vern sendes på høring om ett til to år.

Undersøkt med drone

Akvaplan-niva har undersøkt havbunnen med fjernstyrt undervannskamera (ROV) på oppdrag fra Statsforvalteren. Ekspert på bunndyr Jesper Hansen har hatt ansvaret for undersøkelsene og sier at det er et uvanlig artsrikt område.

– De flotte korallene med dyrelivet rundt tar alltid pusten fra meg, men noe av det mest overraskende og fasinerende i dette området var svampefaunaen, som både var uvanlig artsrik og med ekstrem høy tetthet av bløtbunnsvamper.

Her er noen av funnene:

Kald havkilde

Nord i området observerte forskerne utsiving av karbonater fra undergrunnen på 300 meters dyp. Naturtypen kalles vann- og gassførende kald havkilde i atlantisk vann og er vurdert som nær truet i Norge. Dette er den første kjente registreringen av naturtypen i Midt-Norge.

– Kalde havkilder er fortsatt dårlig kjent fra Norge og det er veldig sannsynlig at det er områder med større utsiving nær stedet vi fant, sier Hansen.

Gamle korallrev og store hornkoraller

Stor, gul-oransje sjøbusk på havbunnen.
Sjøbusk (Paramuricea placomus) er en annen vifteformet hornkorall som tydelig setter sitt preg på havbunnen. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

I skråningen utenfor Froan, ned mot Suladypet, ligger et belte med gamle korallrev. Revene består hovedsakelig av døde korallstrukturer, men forskerne observerte også levende koraller. De har i hovedsak bygget seg opp etter siste istid og er viktige leveområder for blant annet fisk, svamp og hornkoraller.

Øyekorallrev sammen med bergskjell. De hvite korallstrukturene står i kontrast til den mørke havbunnen og blant korallene stikker det frem røde bergskjell.
Forskerne fant også flere store, levende korallrev. Her ser vi et rev med levende øyekorall (Desmophyllum pertusum) sammen med bergskjell. Grønne laserpunkter viser en avstand på 10 cm. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

Det ble registrert to rødlistede arter av hornkorall, blant annet sjøtre. Det største sjøtreet hadde en diameter på 170 cm. Hornkorallene ble hovedsakelig funnet i skråningen mot Suladypet.

Truet blålange i Suladypet

Blålange, som er en sterkt truet art, ble også observert i relativt tette forekomster i Suladypet.

To blålanger som ligger på havbunnen. De grønne laserpunktene viser en avstand på 10 cm. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

Forskerne registrerte også uer i store deler av undersøkelsesområdet. Det var i de fleste tilfeller ikke mulig å fastslå hvilken art det dreide seg om. Vanlig uer er klassifisert som sterkt truet.

Uvanlig artsrik svampskog

Svampskog med høy tetthet av svamp.
Ved høy tetthet kan svamp danne naturtypen svampskog som vi ser her. Dette er levested for mange andre organismer. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

Artsrikdommen av svamper i området er større enn det som er normalt langs norskekysten. Det ble registrert 30 ulike former for svamper, i tillegg til mange som ikke lot seg identifisere. 

Naturtypen svampskog er utbredt i området. Dette er en naturtype som er truet i internasjonal sammenheng, men forekomstene oppfylte ikke tetthetskravene for å klassifiseres som truet naturtype på den norske rødlisten.

Sammenhengende tareskog

Tareskog av stortare.
Stortareskog fra 20 meters dybde. Tareskog er viktige leve- og oppvekstområder for mange organismer i tillegg til at de renser kystvannet og produserer oksygen. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

Det ble funnet heldekkende tareskog på mye av det undersøkte arealet fra 25 meters dybde og inn til land. Både stortare og sukkertare ble registrert. Det var lite tegn til nedbeiting av taren.

Sjøfjær lyser opp havbunnen

Sjøfjær av typen Ptilella grandis.
Undervannskartleggingen oppdaget flere sjøfjær av typen Ptilella grandis. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

Det ble også registrert sju arter av sjøfjær, hvorav én er rødlistet. Naturtypen sjøfjærbunn ble funnet i Suladypet og er tidligere registrert i Haltendypet.

Mange sjøfjær har den særegne egenskapen at de kan gi grønne lysglimt når de berøres, såkalt bioluminescens. Bilde her er fra da en stor piperenser berører Akvaplan-niva sin ROV. Foto: Akvaplan-niva / Akvaplan-niva.

Les hele rapporten som er vedlagt eller se hvor artene er registrert i Artskart.

Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva samarbeider nå om en sammenstilling av kunnskap om naturen i området. Denne rapporten vil være klar ved utgangen av 2026.

Kontakt oss

Kontakt oss gjerne for mer informasjon.
Gry Tveten Aune
underdirektør klmi stab, Statsforvalteren i Trøndelag
Ellisiv Raftevold
rådgiver, Statsforvalteren i Trøndelag