Innspill til plan for nytt anlegg for eksplosiver i Asker

Bakgrunnen for planarbeidet er regjeringens mål om å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien. Planen skal legge til rette for et anlegg som skal styrke forsvarsevnen i Norge og NATO. Ved oppstart kan alle berørte gi innspill til hva de mener må utredes i saken.

Planarbeidet gjennomføres som en statlig reguleringsplan, der Kommunal- og distriktsdepartementet er planmyndighet. Chemring Nobel er tiltakshaver, og Forsvarsbygg er forslagsstiller med ansvar for planprosess og utarbeidelse av planforslaget.

Viktige hensyn i planarbeidet

Statsforvalteren anerkjenner behovet for å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien, men peker på at etablering av et slikt anlegg vil ha store konsekvenser og må vurderes grundig på mange områder:

• Natur og miljø: Planområdet inneholder store områder med verdifull natur, blant annet gammel skog, myr og viktige leveområder for rødlistede arter og vilt. Det må legges stor vekt på å unngå inngrep og bevare sammenhengende naturområder.
• Vannmiljø: Tiltak må ikke føre til forurensning eller dårligere tilstand i elver, innsjøer eller sjøområder. Gode løsninger for overvann og utslipp er avgjørende.
• Samfunnssikkerhet: Anlegget vil være en storulykkevirksomhet. Det må gjennomføres grundige risiko- og sårbarhetsanalyser, og sikkerheten må ivaretas både i plan og drift.
• Klima og energi: Nedbygging av karbonrike arealer som skog og myr bør unngås. Utslipp og energibruk må utredes og vurderes i planprosessen.
• Nærmiljø og friluftsliv: Området brukes i dag til friluftsliv, og det er viktig å begrense inngrep og barrierer for befolkningen.

Behov for utredninger og medvirkning

I innspillet understreker Statsforvalteren at det må gjennomføres flere og supplerende utredninger som del av planarbeidet. Dette gjelder blant annet naturkartlegging, vann- og avløpsløsninger, støy, forurensning og konsekvenser for lokalsamfunnet.

Det er viktig å tilrettelegge godt for medvirkning, særlig for barn og unge, og gi god informasjon til berørte parter underveis i planprosessen.

Statsforvalterens rolle i planprosessen

Statsforvalteren vil følge saken videre og uttale oss når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Vi skal bidra til å sikre at nasjonale og viktige regionale hensyn blir ivaretatt før det tas en endelig beslutning, men i denne planprosessen vil Statsforvalteren være en ordinær høringsinstans. Statsforvalteren har ikke adgang til å fremme innsigelse når det er en statlig reguleringsplan.

Hva er en statlig reguleringsplan?

En statlig reguleringsplan er et planverktøy etter plan- og bygningsloven der staten overtar ansvaret for å utarbeide og vedta en reguleringsplan. Dette skjer bare når et tiltak har nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller når det er nødvendig for å sikre gjennomføring av viktige statlige tiltak.

For planprosessen innebærer dette at staten i praksis trer inn i Askers kommunes rolle som planmyndighet. Kommunen og andre berørte parter blir fortsatt involvert gjennom høring og medvirkning, men det er staten som leder prosessen og fatter endelig vedtak. Prosessen følger i hovedsak de samme kravene til konsekvensutredning, medvirkning og offentlig ettersyn som en ordinær reguleringsplan, men kan være mer sentralstyrt og effektivisert for å sikre framdrift i viktige prosjekter. For statlige planer har ikke Statsforvalteren, statlige myndigheter og fylkeskommunen adgang til å fremme innsigelse.

Ønsker du informasjon om planprosessen?

Forsvarsbygg har en egen side med informasjon om prosjektet og planprosessen. Der kan du finne dokumenter i saken, informasjon om medvirkningsaktiviteter, svar på ofte stilte spørsmål og du kan også stille spørsmål.