Demokratiet; forsvarsoppgave nummer 1

Når vi bygger beredskap i fylket vårt, må vi sikre mer enn strøm, mat og kommunikasjon. Interesser utenfor vårt eget land kan ha stor interesse i å destabilisere demokratiet og skape uro og splittelse. Vi må sikre tilliten til hverandre, den åpne samtalen og viljen til å delta i demokratiet. Mister vi dette; hva skal vi da forsvare?

Dagens trusselbilde er sammensatt. Trusler kommer ikke bare i form av soldater og våpen, men også gjennom digitale angrep, desinformasjon, falske nyheter og målrettede påvirkningsoperasjoner. Målet er ofte ikke å vinne en krig på en tradisjonell slagmark, men å skape usikkerhet, mistillit og splittelse i samfunnet.

Statsforvalterembetet i Innlandet er tydelig på at fylket må forberede seg på sammensatte trusler, og at skillet mellom sivilt og militært forsvar blir mindre tydelig. Skillet mellom det sivile og militære viskes ut. Beredskap handler derfor om samfunnets psykologiske motstandskraft – herunder vår evne til å stå imot forsøk på å splitte oss, svekke tilliten og undergrave demokratiet.

Her spiller lokaljournalistikken en avgjørende rolle. Redaktørstyrte medier bidrar til at innbyggerne får tilgang til kvalitetssikret informasjon, at makt utøves under offentlig innsyn, og at  beslutninger diskuteres i et åpent ordskifte. Dette var også tema for dialogmøtet nylig mellom statsforvalterembetet og Innlandets solide redaktørkorps. Redaktører og journalister er en avgjørende bestanddel i vårt forsvarsverk mot hets, sjikane, polarisering og fake news.

Et godt eksempel er podkastserien Hvem trollet Innlandet?, produsert av lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen og Faktisk.  Serien viser hvordan en lokal konflikt kunne forsterkes gjennom sosiale medier, anonyme profiler og aktører med uklare motiver. Den illustrerer hvor vanskelig det kan være å skille mellom ekte samfunnsengasjement og forsøk på å manipulere debatten.

Det er positivt at flere regionale medier har tatt et tydelig redaktøransvar for debatten i egne kommentarfelt. Ytringsfriheten er en grunnpilar i demokratiet, men den forutsetter også respekt, ansvarlighet og vilje til å lytte til hverandre. Dersom digitale møteplasser preges av hets og personangrep, er det ofte de moderate stemmene som blir borte først.

Norge er bygget på høy tillit. Vi har tillit til institusjonene våre, til myndighetene og til hverandre. Denne tilliten er ikke en selvfølge. Den er bygget opp gjennom generasjoner og er en av de viktigste forutsetningene for et velfungerende demokrati. Nettopp derfor er den også et mål for dem som ønsker å svekke åpne samfunn.

Samtidig opplever vi en stadig hardere tone i samfunnsdebatten. Polarisering og brutalisering av det politiske ordskiftet gjør at mange vegrer seg for å delta. Folkevalgte, samfunnsdebattanter og offentlige ansatte forteller om hets, trusler og personangrep. Resultatet er at mennesker trekker seg fra politiske v[SK1] erv. Når færre ønsker å delta, svekkes demokratiet innenfra. Vi må derfor slå ring rundt våre politikere, uansett hvilket parti de kommer fra. Alternativet er verre. Vi må alle stå opp og si ifra mot hets og ofte ytterliggående usakligheter.

Demokratiet er ikke bare en styreform. Det er summen av våre felles verdier, institusjoner og spilleregler. Mister vi demokratiet, mister vi muligheten til å påvirke samfunnet gjennom frie valg, åpne debatter og rettssikkerhet. Da er veien kortere til maktmisbruk, mindre frihet og større avstand mellom innbyggere og myndigheter.

Forsvaret vokter våre grenser. Men demokratiet vokter det som gjør Norge verdt å forsvare. Derfor er demokratiet ikke bare en del av vårt forsvar. Det er selve fundamentet. Når vi forsvarer demokratiet, forsvarer vi alt vi har – og alt vi er.

Knut Storberget