Hvorfor verner vi natur?
Når vi verner områder, bidrar vi til å:
- bevare sjeldne og vanlige arter
- ta vare på sårbare naturtyper og landskapsformer
- beskytte kulturminner
- sikre områder for friluftsliv og rekreasjon
Les mer om hvordan vi oppretter og forvalter verneområder på miljødirektoratet.no:
Ulike verneformer
Nasjonalparker skal bevare store, sammenhengende naturområder som er lite påvirket av inngrep. De gir leveområder for arter som trenger mye plass, og hindrer at naturen blir fragmentert av utbygging og tekniske installasjoner. Nasjonalparkene er viktige både for naturvern og for friluftsliv.
Naturreservater er den strengeste formen for områdevern i Norge. Selv om de ofte er små, inneholder de sårbare og sjeldne naturtyper med stor betydning for biologisk mangfold. Vegetasjonen er som regel fredet, men du kan fortsatt plukke bær og matsopp.
I noen reservater er det ferdselsrestriksjoner, særlig i områder som er viktige for fugl under hekking og trekk. Reglene for ferdsel står beskrevet i verneforskriften for det enkelte området.
Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som tilsier vern (frivilligvern.no) og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat.
Landskapsvernområder skal bevare natur- og kulturlandskap med stor verdi – enten det er økologisk, kulturelt eller knyttet til opplevelse. Her er det landskapsbildet og landskapsopplevelsen som står i sentrum. Jordbruk og skogbruk kan som regel fortsette som før, så lenge det ikke strider mot verneformålet.
Marine verneområder skal beskytte verdifulle økosystemer i havet og langs kysten. Verneformålet kan være å bevare særegne eller representative naturtyper, eller funksjonsområder for bestemte arter. Vernet kan gjelde sjøbunnen, vannmassene eller overflaten – eller en kombinasjon av disse.
Biotopvernområder opprettes for å beskytte leveområder for bestemte arter. Disse områdene omtales ofte som funksjonsområder, og kan være gyteplasser, oppvekstområder, beiteområder, hiområder eller steder der dyr samles for paring eller spill.
Frivillig vern av skog
Skogeiere kan ta initiativ til å verne egen skog. Her finner du informasjon om hvordan du går fram: Frivillig vern av skog i Norge (frivilligvern.no)
Forvaltning av verneområdene
Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom nasjonale og lokale myndigheter.
- Statsforvalteren har forvaltningsansvar for de fleste naturreservater og mindre verneområder.
- Kommunen, Statsforvalteren og verneområdestyret har alle tre forvaltningsmydighet på naturvernområdet
- Nasjonalparker og større landskapsvernområder forvaltes av egne styrer. Her er ofte både kommuner, fylkeskommunen og Statsforvalteren representert.
Forvaltningen handler om mer enn å håndheve vernereglene. Vi utarbeider forvaltningsplaner og skjøtselsplaner, informerer om verneverdier og regler, og legger til rette for ferdsel i områder som tåler det. I noen verneområder er det også nødvendig med regelmessig skjøtsel, som slått, beiting eller rydding, for å bevare naturmangfoldet.
|
Kontakt oss: E-post: sfvtpost@statsforvalteren.no Les mer om hvordan sende melding til Statsforvalteren. |