Kommunale oppgaver og ansvar
Alle kommuner i Norge kan etablere snøskuterløyper. Kommunen forvalter motorferdselloven i praksis. Det innebærer å vurdere søknader både etter forskriftens standardiserte hjemler og som dispensasjonssaker.
Saksbehandlingen må være grundig, etterprøvbar og kunnskapsbasert, og kommunen må dokumentere hvordan natur-, friluftslivs- og reindriftshensyn er vurdert.
Hensynet til likebehandling er særlig viktig, og Statsforvalterens presedensarkiv er derfor et sentralt hjelpemiddel. Det finner du her: presedensakriv (statsforvalteren.no/tromsogfinnmark)
Nyttig for deg som behandler saker
Dispensasjoner er en sentral del av kommunens arbeid, men også et område med høy risiko for feilbehandling. En dispensasjon skal bare gis når:
- det foreligger et reelt og dokumentert behov
- tiltaket ikke kan løses på annen måte
- fordelene er klart større enn ulempene
I praksis betyr dette at kommunen må gjøre en helhetlig vurdering hvor de ulike hensynene står opp mot hverandre. Dispensasjon kan ikke brukes for å omgå forskriften eller for å gjøre permanent det som burde inngått i en løypeplan eller en standard hjemmel. Statsforvalterens presedenssaker gir nyttige eksempler på både god og mangelfull praksis.
Loven bygger på et grunnprinsipp: motorferdsel i utmark er forbudt med mindre det finnes et uttrykkelig unntak eller gis dispensasjon. Bakgrunnen er hensynet til å beskytte naturmiljø, redusere støy og hindre unødige forstyrrelser i sårbare naturtyper og leveområder.
Formålet med loven er derfor både å bevare naturmangfoldet og å sikre gode vilkår for friluftsliv og stillhet i utmark. Dette er et sterkt førende prinsipp som kommunene alltid må legge til grunn ved behandling av saker.
Unntakene som finnes – som nødutrykning, forsvarsøvelser, politi- og oppsynstjeneste – skal kun dekke situasjoner hvor samfunnsmessige behov gjør motorisert ferdsel nødvendig og uunngåelig.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har utviklet et sett av veiledningsverktøy: digitale foredrag, nettkurs, maler, sjekklister og oversikter over praksis. Disse ressursene er laget nettopp for å gi kommunene et faglig løft og sikre at saksbehandlingen blir likere på tvers av landet. Veiledningen brukes i hele landet nettopp fordi den er praksisnær, oppdatert og tilpasset kommunesektorens behov.
Veilederen finner du her: Veiledning (statsforvalteren.no/tromsogfinnmark)
I tillegg har Miljødirektoratet en nasjonal kommuneveileder som beskriver regelverk, unntak, grunneiers rettigheter, kontroll og tilsyn – og gir utfyllende råd for saksbehandling og kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Veileder: Motorferdsel i utmark: Slik er reglene (miljodirektoratet.no)
Motorferdselslovens hovedregel er at all motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av lov eller tilhørende forskrift. Det er flere unntak i både lov og forskrift. Unntakene kategoriseres som direktehjemler og dispensasjonshjemler.
Direktehjemler
Direktehjemmel betyr at en til et gitt formål kan bruke motorkjøretøy (bil/ATV/snøskuter e.l), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark uten å søke kommunen om dispensasjon.
Direktehjemler: motorferdselsloven § 4, nasjonal forskrift § 2 og § 3
Dispensasjonshjemler
Dispensasjonshjemler betyr at du må søke kommunen om å bruke motorkjøretøy (bil,snøskuter e.l.), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark. Ingen har krav på dispensasjon etter motorferdselsregelverket. Det er opp til kommunen å vurdere, innenfor rammene av regelverket, om søknaden skal innvilges eller ikke.
Dispensasjonshjemler: Motorferdselsloven § 6, nasjonal forskrift § 5, § 5a, § 5b og § 6.
Snøskuterløyper og barmarksløyper
Snøskuterløyper og barmarksløyper er også unntak fra hovedregelen om at all motorferdsel i utmark er forbudt.
Barmarksløyper eksisterer kun i Finnmark og det er ikke adgang til å vedta nye barmarksløyper. Statsforvalteren har vedtatt kommunevise forskrifter for barmarsløyper i Finnmark der det tidligere har vært tradisjonelle ferdselsårer og motorferdsel har vært tillatt.