Veiledning

Oppdatert 25. august kl. 12:08

Denne veilederen skal gjøre det lettere å lage lovlige og kontrollerbare vedtak i forbindelse med motorferdselsloven. Målet er likebehandling av dispensasjonssaker og å ivareta natur, dyreliv, friluftslivinteresser og rein.

Spørsmål og svar

Informasjon på denne siden er laget for alle landets kommuner. Det er Statsforvalteren i Troms og Finnmark som står for webinarer og veiledning.

Hva er tillat av motorferdsel i utmark?

Motorferdselslovens hovedregel er at all motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av lov eller tilhørende forskrift. Det er flere unntak i både lov og forskrift. Unntakene kategoriseres som direktehjemler og dispensasjonshjemler.

Direktehjemler

Direktehjemmel betyr at en til et gitt formål kan bruke motorkjøretøy (bil/ATV/snøskuter e.l), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark uten å søke kommunen om dispensasjon.

Direktehjemler: motorferdselsloven § 4, nasjonal forskrift § 2 og § 3

Dispensasjonshjemler

Dispensasjonshjemler betyr at du må søke kommunen om å bruke motorkjøretøy (bil,snøskuter e.l.), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark. Ingen har krav på dispensasjon etter motorferdselsregelverket. Det er opp til kommunen å vurdere, innenfor rammene av regelverket, om søknaden skal innvilges eller ikke.

Dispensasjonshjemler: Motorferdselsloven § 6, nasjonal forskrift § 5, § 5a, § 5b og § 6.

Snøskuterløyper og barmarksløyper

Snøskuterløyper og barmarksløyper er også unntak fra hovedregelen om at all motorferdsel i utmark er forbudt. Oversikt over snøskuterløyper og barmarksløyper finnes her, huk av for temalag «løype».

Barmarksløyper eksisterer kun i Finnmark og det er ikke adgang til å vedta nye barmarksløyper. Fylkesmannen har vedtatt kommunevise forskrifter for barmarsløyper i Finnmark der det tidligere har vært tradisjonelle ferdselsårer og motorferdsel har vært tillatt.

Hvilke myndigheter arbeider med motorferdsel i utmark?

Kommunen er dispensasjonsmyndighet etter motorferdselloven, og har ansvar for å regulere motorferdsel i utmark. Det er derfor kommunen som kan gi dispensasjon til å bruke snøskuter, for eksempel til å frakte bagasje og utstyr til private hytter. Dispensasjonen skal begrenses, og være mulig å kontrollere.

Statsforvalteren veileder kommunene, og har ansvar for å gjøre lovlighetskontroll av kommunale vedtak. Gjennom veiledning ønsker vi å oppnå lovlige og kontrollerbare vedtak.

Politiet, SNO og Fjelltjenesten skal håndheve loven i utmark. De kontrollerer også dispensasjoner i felt. Klare brudd på loven blir anmeldt. De gir også tilbakemelding til kommunen og Statsforvalteren om de finner ulovlige vedtak under en kontroll.

Motorferdsel i utmark under elgjakt – hva er lov?

Før jaktlagene drar til skogs eller til fjells er det viktig å vite hva som er lov og ikke når det gjelder motorferdsel i utmark.

Elgjakta er for mange årets desidert største høydepunkt. Nå venter uker med minneverdige naturopplevelser, og forhåpentligvis også elgfall.

Bruk av barmarkskjøretøy er vanlig for å frakte ut felt vilt. Enkelte jaktfelt er dessuten store og har lite utbygd infrastruktur. For å oppnå en effektiv jaktutøvelse i jaktfelt som ligger langt fra vei, kan det være behov for å frakte utstyr til leirplass med enten barmarkskjøretøy, sjøfly eller helikopter.

Hva må du søke dispensasjon for? Hvilke regler gjelder i verneområder? Og hvor går grensen mellom lovlig transport og ulovlig bruk av motorkjøretøy under jaktutøvelsen?

Elgjakt og regelverk
Både motorferdselloven og viltloven har bestemmelser om motorferdsel i utmark. I utmark er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt. For uttransportering av felt elg er det en direktehjemmel i motorferdselloven. Jaktlaget trenger derfor ikke søke kommunen om dispensasjon for denne kjøringen, med mindre feltet ligger i et verneområde.

Direktehjemmelen gjelder både for kjøring på barmark og på snødekt mark, men gir ikke adgang til transport av jegere eller utstyr ut i terrenget. Skal man hente ut vilt med helikopter eller sjøfly, må man ha dispensasjon fra kommunen. Det samme gjelder dispensasjon for transport av utstyr til leir dersom jaktfeltet ligger langt fra vei eller de åpne barmarksløypene i Finnmark.

Vær oppmerksom på at en del verneområder har forbud mot motorferdsel. Dette gjelder også uttransportering av felt vilt. Du må da søke vernemyndigheten om dispensasjon fra verneforskriften. Send søknad til Statsforvalteren eller Nasjonalparkstyret/verneområdestyret. Kontakt miljøavdelingen hos Statsforvalteren om du er i tvil om hvem som er forvaltningsmyndighet. Dispensasjon fra kommune eller vernemyndighet skal alltid være med under kjøringen og vises uoppfordret til oppsynet.

Viltloven
Viltloven § 21 har forbud mot bruk av motorkjøretøy, luftfartøy eller motorfartøy under selve jaktutøvelsen. Det er forbudt å lokalisere og forfølge vilt, avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren eller løsne skudd fra fartøy eller kjøretøy. Forbudet gjelder også bruk av drone. For eksempel er det etter § 21 forbudt å kjøre på en topp for å speide etter elg, selv om man er på vei for å frakte ut felt vilt.

Kjør aktsomt og vis hensyn
All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. Dette følger av motorferdselloven § 8. Aktsomhetsplikten omfatter bl.a. valg av kjøretrasé, kjøretøy og kjøreadferd. Om mulig bør eksisterende kjørespor følges. Unngå myrer og fuktige områder hvor det lett oppstår terrengskader. Dype kjørespor kan føre til at myra dreneres slik at livsmiljøet for fugl og planter ødelegges. I våre nordlige områder, hvor vekstsesongen er kort, er slike terrengskader ofte irreversible.

Er jaktlaget fortsatt usikker på hva som er lov eller ikke, så ta kontakt med kommunen eller Statsforvalteren. Vi ønsker alle en strålende høst og skitt jakt!

Snøskuter til hytta - hva er lov?

Transport av bagasje og utstyr til hytter – nf § 5 bokstav c

Transport av bagasje, ved eller annet tungt utstyr til private hytter er et nytteformål. For at kommunen skal kunne gi tillatelse etter nf § 5 bokstav c, må følgende betingelser være oppfylt:

Søker må være eier av hytte.
Kun tillatt for transport av bagasje og utstyr, men kan være adgang å la personer sitte på om det er plass.
Hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.
Hvis kjøringen ikke er til skade for naturmiljøet eller til vesentlig ulempe for rein/reindrift, friluftsliv mv.

Hva kan du transportere?

Nødvendig utstyr og bagasje kan transporteres til hytta med bruk av snøskuter. Dette kan være ved, propan, materiale, hermetikk og annet som er for tungt å bære med seg.

Selv om det nå ikke lenger gjelder et krav om minimumsavstand fra brøyta vei, er det fortsatt ikke tillatt med ren persontransport til hytta.

Hvem kan bruke dispensasjonen til hytteeier?

Ektefelle/samboer, barn, svigerbarn og barnebarn av hytteeier kan benytte samme dispensasjon som hytteeier.

Alle disse kan benytte dispensasjon til hytteeier, men kan ikke få innvilget selvstendige dispensasjoner. Det at dispensasjonen kan deles med flere personer må ikke bety at det gis flere turer enn ellers.

Statsforvalteren anbefaler at kommunen skriver navnene til de som har søkt om transport i dispensasjonen til hytteeieren etter § 5 bokstav c. Dette for å spare tid ved en eventuell kontroll i møte med kontrollmyndighetene.

Hytter med flere eiere – ny tolkning

I dag kan alle som har eierandel i en hytte, og har behov for dispensasjon for å frakte bagasje og utstyr til hytta, søke om tillatelse etter nasjonal forskrift § 5 bokstav c.

Hytteeiere må samordne transport

Selv om flere nå kan søke dispensasjon etter nasjonal forskrift § 5 bokstav c er departementet klar på at kommunen må se transportbehovet for eierne i sammenheng og forutsette at hytteeierne samordner transportbehovet.

Det at flere kan få dispensasjon må ikke bety flere snøskuterturer. Kommunen må også gjøre vurderinger i lys av den samlede belastningen motorferdselen kan medføre for natur, dyre- og friluftsliv i det aktuelle området. Kommunen kan også lage retningslinjer for hvor mange eiere som kan søke per hytte dersom dette er nødvendig.

De som ikke kan få innvilget dispensasjon etter nf § 5 bokstav c kan søke etter nf § 6.

Transport som ikke kan skje etter nf § 5 bokstav c er følgende:

Transport av utstyr for andre enn de som regnes som nærmeste familie av eier.
Transport av utstyr til foreningshytter.
Transport av utstyr for leie/ låntaker av hytte (regnes ikke som eier).

Hvis noen av disse har behov for å transportere bagasje/utstyr til hytte må de søke etter hjemmelen nf § 6.

Se presedensarkivet for mer utdyping

Kommunen kan, men må ikke innvilge dispensasjon

Kommunen har myndighet til å gi dispensasjon til å bruke snøskuter til slik transport etter nf § 5 bokstav c.

Ingen har krav på snøskuterdispensasjon. Kommunen skal alltid vurdere nødvendigheten av kjøring, samt den samlede belastningen motorferdselen kan medføre for natur, dyre og friluftsliv.

Kommunen kan også i egne retningslinjer sette begrensninger for hvor mange eiere per hytte som kan søke dispensasjon. Å være eier av hytte utløser ikke en rett til motorferdsel. Det er kommunens ansvar å forsikre seg om at søker faktisk er eier av hytta.

I tilfeller hvor samtlige vilkår for å gi dispensasjon er tilstede, kan kommunen bruke sitt forvaltningsmessige skjønn, for å ta stilling til om kommunen skal gi eller avslå søknad om dispensasjon. Kommunen bør sette vilkår for å unngå skade på naturmiljø.

Kartfeste kjøretrase

Kommunene skal i tillatelser etter denne bestemmelsen kartfeste eller på annen måte entydig angi hvilken trasé som skal benyttes. Kommunen kan dermed styre kjøringen dit den gjør minst skade for sårbar natur og hvor det er fare for å forstyrre rein og annet dyreliv.

De kan også sørge for at skutertraseen ikke kommer i konflikt med folk på ski eller andre friluftsinteresser. Det vil også gjøre det enklere for politiet å kontrollere at folk kjører i henhold til tillatelsen.

Barmarkskjøring - når er det tillat?

Motorferdsel på barmark kan sette varige spor i naturen. Derfor er reglene for kjøring på barmark strengere enn på snødekt mark. Nødvendig transport bør i størst grad gjøres på snø.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, med mindre det er hjemlet direkte i lov eller forskrift, eller med dispensasjon.

Formål som er tillatt i loven

Politi, ambulanse og redningstjeneste.
Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste.
Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.
Flere formål som ikke er søknadspliktige finner du i motorferdselloven §4 og forskriften §2.

Dispensasjon fra kommunen

Kommunen kan gi dispensasjon til nyttekjøring for formål når det er et særlig behov, som ikke kan dekkes på annen måte, og ikke knytter seg til turkjøring.

Dette er ikke et «særlig behov»:
Eksempler er kjøring i forbindelse med jakt, fangst, fiske, bærsanking, tilsyn med sau/storfe på beite og nordlyssafari i utmark.

«Ikke dekkes på annen måte» betyr:
Er det mulig å gjennomføre transporten på vinterføre, så kan ikke kommunen gi tillatelse til kjøring på barmark.

Eksempler på «turkjøring»:
Turtransport av turister og ren fornøyelseskjøring.

Dispensasjon fra Statsforvalteren

I perioden 5. mai til 30. juni er det forbud mot motorferdel i utmark i Nord-Troms og Finnmark. Statsforvalteren kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller.

Kommunens ansvar

Kommunen er dispensasjonsmyndighet etter motorferdselloven, og har ansvar for å regulere motorferdsel i utmark. Kommunen kan gi dispensasjon til å bruke kjøretøy i utmark. Dispensasjonen skal begrenses, og være mulig å kontrollere.

Statsforvalterens ansvar

Statsforvalteren veileder kommunene, og har ansvar for å gjøre lovlighetskontroll av kommunale vedtak. Gjennom veiledning ønsker vi å oppnå lovlige og kontrollerbare vedtak.

Statsforvalteren samarbeider med kontrollmyndighetene i Troms gjennom Motorforum.

Kjør hensynsfullt

For å unngå skader og ulemper på naturmiljø og for mennesker skal kjøringen foregå aktsomt og hensynsfullt. Det betyr at kjøringa ikke skal skade grunn, vegetasjon og dyreliv unødig, og ikke forstyrre og forurense naturmiljøet unødig. Mer om aktsomhetsplikten i motorferdselloven § 8.

Grunneier har rett til å forby motorferdsel på egen eiendom. Se motorferdselloven § 10.

Særlig motorferdselforbud på våren

I Nord-Troms og Finnmark er det et eget forbud mot motorferdsel i perioden 5. mai til og med 30. juni. Det er en svært kritisk tid for rein og dyrelivet ellers. Terrenget er svært sårbart i vårløsninga.

Statsforvalteren kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller.

Barmarkskjøring skader naturen

Motorferdsel på barmark kan skade plantelivet og sette merker og sår i terrenget. Sporene etter kjøring kan være synlige i mange år. I tillegg utsettes naturen for forurensning.

Strengere regler i verneområder

I de fleste områder som er vernet i medhold av naturvernloven, er det strengere regler for motorisert ferdsel enn det som følger av motorferdselloven/nasjonal forskrift. Der det etter vernebestemmelsene er nødvendig å søke om tillatelse til motorferdsel i slikt område, bør søknaden først behandles av naturvernmyndighetene. Dersom det blir gitt unntak fra vernebestemmelsene, behandles søknaden deretter i forhold til motorferdselloven/forskriften.

Regler for klage og søknad om dispensasjon

Bruk av motorkjøretøyer som ikke er tillatt direkte i motorferdseloven eller den nasjonale forskriften, krever dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark.

1 | Skriftlig, begrunnet søknad sendes kommunen.

2 | Søknaden må gjelde et av de foran nevnte formål, eller det må påvises et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke knytter seg til turkjøring.

3 | Tillatelsen må medbringes under transporten.

Kommunen skal vurdere transportbehovet opp mot mulige skader og ulemper, og kan sette vilkår for tillatelse. For noen kjøreformål kan kommunen gi tillatelse for et bestemt antall år.

Vedtaket kan påklages til statsforvalteren. Klagen sendes via kommunen innen 3 uker etter at melding om vedtaket er mottatt.

Det er viktig å søke i god tid, ellers kan man risikere at kommunen ikke rekker å behandle søknaden før man ønsker å kjøre

Motorferdsel og reindrift

Troms og Finnmark er et reindriftsfylke, med hele 80 prosent av den samiske reindrifta. Det meste av fylkets areal er reinbeiteområde. Det er derfor viktig at alle kommuner og privatpersoner vet hvordan de skal ta hensyn til rein og reindrift.

Vi skal ta hensyn til reindrifta

Både Statsforvalteren og kommunene er pliktig til å ivareta hensynet til reindrifta og sikre næringas beitearealer jf. reindriftsloven § 1 andre ledd andre setning. Motorferdsel i utmark kan forstyrre rein. Dette gjelder spesielt på senvinteren og våren når utfarten kan være stor samtidig som reinen er spesielt sårbar for forstyrrelser etter en lang vinter og i kalvingstiden.

Plikten til å hensynta rein og reindrift gjelder alle som ferdes i reinbeiteområder. Både i motorferdselloven § 8 og reindriftsloven § 65 første ledd er det dessuten aktsomhetsregler for å hindre at rein skremmes eller uroes. Brudd på disse kan være straffbart.

For kommunen – hvordan ta hensyn til reindrift

Ha dialog med reindrifta

Statsforvalteren anbefaler alle kommuner å ha regelmessig dialog med reindrifta hvor motorferdsel i utmark er et tema. Kontaktinformasjon til Reinbeitedistriktene i Troms og Finnmark og de svenske samebyene med beiterett i Troms finnere dere her.

I dialog med reinbeitedistriktene bør kommunen avklare om det er områder hvor motorferdsel bør unngås i gitte tidsrom, på hvilken måte reindrifta ønsker å medvirke (eks. årlige møter eller i enkeltsaker) og om reindriftas arealbruk avviker fra arealbrukskratene i NIBIO Kilden.

Husk at reindrifta har noen arbeidstopper gjennom året når mange er på fjellet. Dette gjelder ofte om senvinteren/våren ifm. flytting og kalving, på våren ifm. kalvemerking og på høsten ifm. slakting. Ikke vent med å kontakte reinbeitedistriktet til det oppstår en akutt sak, men vær ute i god tid.

Ta hensyn i dispensasjonsbehandlingen

Kommunen skal vurdere hensynet til reindrifta i sin dispensasjonsbehandling etter motorferdselloven. Søkes det om dispensasjon i et vinterbeiteområde, kalvingsområde, langs en flyttlei eller i et parringsområde? Reindriftas arealbrukskart (NIBIO Kilden) finner du her.

Gjennom dialog med reindrifta vil kommunen få informasjon om når reindrifta bruker ulike områder og når og hvor motorferdsel bør unngås.

Trekk tilbake dispensasjoner av hensyn til reindrifta

Får kommunen tilbakemelding fra reindrifta om at en dispensasjon kommunen har gitt medfører vesentlig skade eller ulempe, kan kommunen trekke tilbake dispensasjonen.

Dersom kommunen har satt vilkår i vedtaket om at tillatelsen kan trekkes tilbake på kort varsel, kan kommunen kontakte søkeren og opplyse om at dispensasjonen er trukket tilbake midlertidig eller permanent.

Dersom kommunen ikke har slike vilkår for tillatelsen, kan kommunen omgjøre eget vedtak på ulovfestet grunnlag jf. forvaltningsloven § 35 femte ledd. Kommunen må da veie hensyn for og imot å omgjøre dispensasjonsvedtaket. Sentrale momenter er her om tungtveiende allmenne hensyn (eks. vanskelige beiteforhold) taler for endring av vedtaket og om forholdene har endret seg på en vesentlig måte siden vedtaket ble truffet.

Åpne og stenge snøskuterløyper

For kommuner med snøskuterløyper bør kommunen ha dialog med reindrifta før løyper åpnes for sesongen. Kommunen bør også ha gode rutiner for effektiv stenging av løyper dersom reindrifta ber om dette. I mange kommuner har effektiv stenging vært et vilkår for at reindrifta har akseptert løyper i sine beiteområder.

Midlertidig motorferdselforbud

Statsforvalteren kan stenge områder eller løyper for motorferdsel i Finnmark og Nord-Troms jf. nasjonal forskrift § 8. I tillegg kan vi i hele Troms og Finnmark nekte direktehjemlet motorferdsel etter nasjonal forskrift § 2 (barmark) eller § 3 (snødekt mark) skal forbys helt eller delvis. Dette er sikkerhetsventiler. Først og fremst er det kommunen som må sørge for at dispensasjoner eller snøskuterløyper ikke kommer i konflikt med hensynet til reindrifta.

For publikum – adferd i reinbeiteområder

Er reinen redd for motorferdsel i utmark?

For å kunne svare på dette må vi først se litt nærmere på reinens instinkter.

I motsetning til andre husdyr, som sau og kyr, har «tamreinen» i stor grad bevart sine naturlige instinkter. Dette skyldes at disse egenskapene ikke har blitt avlet bort. Genene i «tamrein» og «villrein» skiller seg i liten grad. Vi kaller derfor tamreinen for «semi-domestisert»; altså verken helt tam eller helt vill.

Et slikt instinkt er frykten for mennesker. Denne frykten stammer fra den tiden hvor vi mennesker jaktet på reinen. Den reinen som holdt seg vekk fra oss mennesker hadde størst sjans for å overleve og føre genene sine videre. Dette kalles naturlig seleksjon.

Hvor redd reinen er for oss mennesker varierer mellom individer og mellom flokker.

I reinflokker som har mye menneskelig kontakt kan reinen venne seg til mennesker. I andre flokker hvor reinen går mer fritt, vil reinen ofte trekke vekk fra oss eller flykte. Hvordan reinen reagerer når den møter mennesker varierer også avhengig avstanden mellom reinen og oss, topografien, når på året det er, beitetilgangen, reinens kondisjon m.m.

Hvordan reagerer reinen på forstyrrelser?

Reinen er en arktisk spesialist. Her er det lite tilgang på beite om vinteren. For å overleve gjennom en lang vinter bygger reinen opp et fettlag på høsten, som en nistepakke med energi. Om vinteren spiser reinen i tillegg lav for å opprettholde basisfunksjoner, men dette inneholder lite energi. Reinen er derfor helt avhengig det oppsparte fettlaget for å overleve frem til våren.

Reinen er et flokkdyr som vanligvis unngår mennesker.

Menneskelig tilstedeværelse, enten på snøskuter eller ski, kan utløse flukt- og fryktadferd hos reinen. Dette kan gjøre at reinen får et for høyt energiforbruk eller at den unnviker sårt tiltrengte beiteområder. Reinen er derfor sårbar for forstyrrelser om vinteren. Dette gjelder spesielt i vintre med dårlig beitetilgang grunnet mye snø eller islagte beiter.

Ikke alltid lett å se at reinen er stresset

Når reinen er i dårligere kondisjon vil den ikke alltid flykte, men kan bli stående i ro når du kommer mot den. Den vil allikevel oppleve stress. Dermed forbrenner den sårt tiltrengte fettreserver.

Drektige simler er spesielt sårbare for forstyrrelser.

På seinvinteren kan simlene kaste kalv (abortere) dersom de blir stresset eller får redusert kondisjon (har forbrent for mye av fettreservene). Simlen vil også kunne forlate kalven dersom den blir forstyrret. Det er derfor viktig at alle som ferdes i områder med rein viser særskilt hensyn.

Les mer her: Miljødirektoratets veileder for rein og skuterløyper (pdf)

Snøskuter- og barmarksløyper - spørsmål og svar

Snøskuterløyper

Kart over snøskuterløypene i Troms og Finnmark finner du i vår karttjeneste www.nordatlas.no under fanen «Løyper». Dersom du ikke finner løypekart for din kommune nordatlas må du gå til kommunens hjemmeside eller kommunens løypeforskrift.

Hvor kan jeg laste ned løypekart til GPS?

Det er ikke lenger mulig å laste ned løypekart til GPS fra www.nordatlas.no. Flere kommuner har nå lagt til rette for nedlastning av eget løypekart til GPS. Se kommunes hjemmeside for mere informasjon.

Hvor finner jeg kommunens løypeforskrift?

Alle kommuner med snøskuterløyper har en egen forskrift hvor det er beskrevet hvor løypene går og hvilke regler som gjelder i løypenettet. Løypeforskriftene for den enkelte kommune ligger på www.lovdata.no. Søk på kommunens navn + «snøskuterløyper» for å finne kommunens løypeforskrift. Velg den sist vedtatte forskriften for din kommune (Nb! vedtatt etter 2015).

Når er en snøskuterløype åpen?

For at en snøskuterløype skal være åpen for motorferdsel må den både være merket i terrenget (stikker eller liknende) og være annonsert åpnet av kommunen. Vær oppmerksom på at kommunen kan stenge løyper på kort varsel dersom det er forhold som gjør dette nødvendig. Følg derfor med på kommunens hjemmesider for informasjon om åpne og stengte løyper før du legger ut på tur.

Barmarksløyper

I Finnmark finnes det «barmarksløyper» som er åpne for motorisert ferdsel for transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Kart over barmarksløypene i Finnmark finner du i www.nordatlas.no under fanen «Løyper» -> «Barmarksløyper i Finnmark».

Barmarksløypene er enkle kjørespor og har varierende standard. I flere barmarksløyper er det derfor vektbegrensninger for å unngå terrengskader. Løypene åpner tidligst 1. juli, men åpnings- og stengingstidspunkt kan variere mellom kommuner. Hvilke regler som gjelder finner du i de kommunevise forskriftene om barmarksløyper på www.lovdata.no (se lenker under).

Forskrifter for barmarksløyper i Finnmark: