Nå gjør vi endringer
Arbeidet med spreieareal har skapt uro blant bønder i Rogaland. I sommer satte Statsforvalteren arbeidet på pause for å gå grundigere gjennom vurderingene, blant annet etter tilbakemeldinger fra landbruket.
Nå har vi bestemt oss for å prioritere arealene der naturverdiene er størst.
– Vi vet at spreieareal er viktig for driften på mange gårder. Vi har lyttet til innspillene og gjort nye faglige vurderinger. Resultatet er at færre bønder blir berørt, sier landbruksdirektør Monica Dahlmo.
Les lenger ned i saken for å finne ut hva endringen ebetyr for berørte bønder.
Dette er endringene
Naturbeitemark kartlegges i ulike kvalitetsklasser. Statsforvalteren har nå bestemt at enkelte typer og kvaliteter ikke lenger skal omfattes av arbeidet med å oppheve godkjenninger som spreieareal:
- Lav kvalitet: Arealene tas ut av den videre gjennomgangen.
- Moderat kvalitet: Arealene tas ut, med unntak av kalkrik naturbeitemark.
- Høy kvalitet: Enkelte varianter tas også ut. Det gjelder ensartet naturbeitemark med tydelig preg av skjøtsel og gjødsling i NiN-kartleggingen.
Arealer med høy og svært høy kvalitet vil i hovedsak fortsatt bli vurdert.
– Jeg synes vi har landet på en god løsning. Vi tar vare på den mest verdifulle naturen, samtidig som færre bønder blir berørt, sier fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Eltervåg.
Rogaland må finne løsninger
Rogaland har en stor husdyrproduksjon, og dermed også store mengder husdyrgjødsel. Samtidig blir kravene til hvor mye fosfor som kan spres på jordene blir strengere. Det gjør behovet for gode løsninger enda større.
– Vi må erkjenne at Rogaland står overfor en stor utfordring. De nye kravene gjelder fortsatt, og vi trenger løsninger for å håndtere husdyrgjødsla på en god måte. Her må både landbruket, myndighetene og andre aktører bidra, sier landbruksdirektør Monica Dahlmo.
Hun peker blant annet på biogass, behandling og transport av husdyrgjødsel som mulige deler av løsningen.
Viktig å ta vare på naturverdiene
Naturbeitemark er en verdifull naturtype som mange steder er skapt og holdt i hevd gjennom generasjoner med jordbruksdrift.
– Naturbeitemark kan ha et svært rikt artsmangfold, men mange av artene er sårbare for gjødsling. Disse naturverdiene må vi ta vare på. Samtidig er vi avhengige av at bøndene fortsetter å beite og skjøtte arealene, sier fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Eltervåg.
– Vi konsentrerer innsatsen om naturverdiene som er viktigst å beskytte mot gjødsling, samtidig som vi legger til rette for fortsatt landbruksdrift, sier Eltervåg.
Hva skjer i Stavanger?
I Stavanger sendte Statsforvalteren i sommer varsel om mulig oppheving av spreieareal i 52 saker. Etter de nye vurderingene går vi ikke videre med rundt 30 av dem.
De resterende sakene skal vurderes enkeltvis. Et varsel er ikke et vedtak, og Statsforvalteren vil gå gjennom innspillene og vurdere hver sak grundig.
Alle som har fått varsel, får en individuell tilbakemelding. Målet er å ferdigbehandle sakene i Stavanger i løpet av 2026.
Hva skjer på Haugalandet?
På Haugalandet er det allerede fattet vedtak om oppheving av spreieareal. Statsforvalteren har identifisert 13 saker der vedtakene gjelder overlapp med naturbeitemark som etter de nye prioriteringene ikke lenger ville blitt omfattet av gjennomgangen.
Vedtakene gjelder fortsatt, men bøndene kan få arealene vurdert på nytt.
– Bøndene på Haugalandet skal ikke komme dårligere ut fordi sakene deres ble behandlet først. Vi legger de samme faglige prioriteringene til grunn som i Stavanger, sier landbruksdirektør Monica Dahlmo.
Dette skal bøndene på Haugalandet gjøre:
- Har du klaget? Du trenger ikke gjøre noe nå. Statsforvalteren vurderer klagen etter de nye prioriteringene og tar kontakt ved behov.
- Har du ikke klaget, men ønsker en ny vurdering? Kontakt kommunen. Den kan vurdere ny godkjenning av spreieareal, også enkelte arealer som overlapper med kartlagt naturbeitemark.
- Ønsker du ingen ny vurdering? Da trenger du ikke gjøre noe. Vedtaket gjelder fortsatt.
Statsforvalteren har bedt Landbruksdirektoratet vente med behandlingen av oversendte klager, slik at sakene kan vurderes på nytt.
Samme prioriteringer i hele Rogaland
De nye faglige prioriteringene skal gjelde i hele Rogaland. Foreløpig har arbeidet kommet lengst på Haugalandet og i Stavanger. Når vi fortsetter i andre deler av fylket, vil de samme prioriteringene ligge til grunn.
Tilskudd til skjøtsel
Gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) kan bønder søke om tilskudd til skjøtsel av blant annet naturbeitemark og hagemark, dersom vilkårene er oppfylt.
Den foreløpige satsen for 2026 er 1 000 kroner per dekar. Tilskuddet forutsetter at arealene skjøttes etter bestemte vilkår, blant annet uten gjødsling.
Les mer om utfordringene med husdyrgjødsel og den nye gjødselbrukforskriften.