Tilskot og andre ordningar
Informasjon om alle tilskot, midlar, rapporteringar og tillatelser finn du hos Landbruksdirektoratet:
Aktuelle tema
Kommunane skal følgje opp skogkulturen, og kontrollere at det blir planta ny skog innan tre år etter hogst.
For å sikre framtidig produksjon og verdiskaping, er det viktig å plante og så etter hogst, gjere tiltak for naturleg forynging, skifte treslag, suppleringsplante, stelle etablert ungskog og å stammekviste. I dette arbeidet blir viktige miljøverdiar i skogen tatt vare på og vidareutvikla.
Statsforvaltaren har ansvar for å kontrollere at treslag blir brukt i tråd med gjeldande reglar, og at bruken er skogfagleg forsvarleg.
Les meir:
Kommunen har ansvaret for tilskotsordningane til skogsdrift. Statsforvaltaren gir fagleg støtte og rettleiing, og er klageinstans for vedtak som kommunen gjer.
Skogfond kan brukast til å bygge nye skogsvegar og til å bygge om og oppgradere eksisterande skogsvegar. Både skogsbilvegar og traktorvegar er omfatta av denne ordninga. Skogfond kan også brukast til sommarvedlikehald av skogsbilvegar, men ikkje traktorvegar.
Aktuelle tilskot
Skogmiljø
Miljøansvaret til skogbruket omfattar omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar. Skog og tre bind og lagrar karbon, og er ein fornybar ressurs med ein svært viktig og positiv klimaeffekt.
Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiar i eigen skog.
Kommunane skal
- utnytte landbrukets potensial i energi- og klimaplanar
- bidra til auka bruk av fornybar energi generelt, og i landbruket spesielt
- støtte opp om skogbrukets miljø- og klimaarbeid
- forvalte og kontrollere tilskot til miljøtiltak i skogbruket
Skogbruksplan og miljøregistreringar
Oppdaterte skogbruksplanar med miljøregistreringar (MiS) er ein føresetnad for eit aktivt skogbruk.
Skogbruksplanlegginga involverer mange partar, både offentlege og private. Statsforvaltaren har ansvar for å koordinere skogbruksplanprosessane som pågår i fylket.
Skogeigaren kan bruke skogfond med skattefordel til å dekke utgifter til skogbruksplanlegging.
Les meir:
Skogskadar kan vere forårsaka av insekt, sopp, dyr og klima.
Skogeigaren er ansvarleg for at hogst, framdrift, handtering av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på ein måte som ikkje gir fare for insektangrep eller annan skade på skogen.
Kommunen skal overvake skogen for ulike skadar. Departementet kan pålegge kommunen å utarbeide oversikter og rapportar om helsetilstanden til skogen.
Kommunen kan pålegge skogeigar eller eigar av tømmer å gjennomføre hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for å hindre omfattande skogskadar.
Les meir hos landbruksdirektoratet: Skogskader og beredskap i skog - (landbruksdirektoratet.no)
Statsforvaltaren kontrollerer at kommunane overvakar skogen for skadar. Alle som observerer skogskadar kan melde desse til Nibio: Skogskadar - meld skade (nibio.no)
Les meir:
Skogfond er ei lovpålagt fondsavsetting for skogeigarar.
Kommunen skal
- kontrollere og godkjenne refusjonskrav frå skogeigarar når midlar skal utbetalast frå skogfondskontoen.
- gi råd og rettleiing til skogeigarar om bruk av skogfond til skogkultur og skogvegbygging.
- ssikre at det blir investert i ei berekraftig forvaltning av skogressursene.
Sjølv om Statsforvaltaren har det overordna regnskapsansvaret, er det den lokale landbruksforvaltninga i kommunen som følger opp den enkelte skogeigaren.
Her finn du mer informasjon om skogfond og kva midlane kan blir brukt til: Skogfond og skogfondkonto - (landbruksdirektoratet.no)
Det er vanleg at hogst i vernskog skal meldast til kommunen før ein set i gang med hogsten. Statsforvaltaren avgjer om skog skal vere vernskog, grensene for vernskogen, behandling i vernskogen og om det skal vere meldeplikt (lokal forskrift). Alle fylke, bortsett frå Oslo, har vernskog, medan Nordland, Troms og Finnmark nesten bare har vernskog.
Økonomisystemet for skogordningane (ØKS)
Dersom du treng ny eller endra brukartilgang i ØKS, kan du bruke dette skjemaet: Brukertilganger til Landbruksdirektoratet sine fagsystemer (altinn.no).