Utenlandsk separasjon og skilsmisse

I de fleste land blir separasjon eller skilsmisse behandlet av en domstol. Derfor må du som hovedregel sende inn en kopi av sepasrasjons- eller skilsmissedommen. 

Dommen må være endelig (rettskraftig). Det betyr at den ikke kan ankes til en høyere domstol. Hvis det ikke står i dommen at den er endelig, må du også legge ved en bekreftelse fra domstolen eller fra et folkeregister i landet der saken ble behandlet. 

I noen land er det ikke domstolen, men en annen myndighet som behandler separasjon eller skilsmisse. I slike tilfeller kan vi godta en attest fra et sivilstandsregister eller folkeregister som viser at dere er separert eller skilt.  

Filippinene har ikke separasjon eller skilsmisse i lovverket sitt. I stedet behandler domstolene saker om annullering av ekteskap. Også domstoler i andre land kan også av og til behandle slike saker. Vi kan godkjenne disse sakene. 

Du bruker det samme søknadsskjemaet og vi stiiller samme krav til dokumentasjon som ved godkjenning av skilsmisse. 

Alle dokumentene du sender inn, må være enten

• originaler - eller 
• kopier som er bekreftet av advokat, offentlig tjenesteperson eller et profesjonelt kopieringsfirma

Kravet til dokumentene gjelder uavhengig om du sender inn originaldokumentet, en kopi eller en eventuell oversettelse. 

For at separasjons- eller skilsmissedokumenter fra utlandet skal være gyldige i Norge, må de ha et apostillestempel – eller være bekreftet gjennom en legalisering. 

Apostille

Apostillestempel er metoden som brukes av land som har undertegnet Haag-konvensjonen. Her er listen over land som bruker apostille og kontaktopplysningene til de myndighetene som har tillatelse til å sette på apostillestempel (hcc.net).   

Stempelet 

• bekrefter at signaturen og myndigheten er ekte 
• settes på av myndighetene i det aktuelle landet. De bekrefter med dette at signaturen til den som har undertegnet dokumentet er ekte og at vedkommende har den myndigheten og stillingen som står opplyst i dokumentet.   

Legalisering

Legalisering er metoden å bruke hvis landet som dokumentet kommer fra , ikke er medlem av Haag-konvensjonen. Først må dokumentet godkjennes av Utenriksdepartementet i det landet det er utstedt. De bekrefter at personen som har skrevet under dokumentet har riktig myndighet og stilling. Etterpå må dokumentet sendes til den norske ambassaden i samme land for en siste bekreftelse (verifisering). 

Dokumentasjon fra visse land har lav notoritet, noe som betyr at dokumentasjonen i mange tilfeller ikke er til å stole på.  Når vi behandler saken din, kan Statsforvalteren be den norske ambassaden om hjelp til å undersøke om den innsendte dokumententasjonen er ekte og innholdet er riktig. Dette kalles verifisering. Hvis du godtar at dokumentene dine kan bli verifisert, må du sende oss en skriftlig bekreftelse på det. Statsforvalteren dekker eventuelle utgifter til verifisering. 

Hvis separasjons- eller skilsmissedokumentet ditt er på et annet språk enn engelsk eller tysk, må du sørge for en oversettelse av dokumentet. Hovedregelen er at dokumentet må oversettes av en statsautorisert oversetter. 

Hvis det ikke finnes en statsautorisert oversetter for språket, kan vi godta oversettelse fra: 

• norsk eller utenlandsk utenriksstasjon/konsulat 
• universitets- eller høyskolelærer med språkkunnskap 
• kommunal tolketjeneste 

Vi krever ikke apostillestempel på oversettelsen.