Motorferdsel i utmark

Dispensasjonar er ein sentral del av arbeidet til kommunen, men også eit område med høg risiko for feilbehandling. Kommunen skal berre gi dispensasjon når

• det ligg føre eit reelt og dokumentert behov
• tiltaket ikkje kan løysast på annan måte
• fordelane er klart større enn ulempene

I praksis betyr dette at kommunen må gjere ei heilskapleg vurdering av dei ulike omsyna. Dispensasjon kan ikkhe brukast for å omgå forskrifta eller for å gjere permanent det som burde inngått i ein løypeplan eller ein standard heimel. Presedenssakene til Statsforvaltaren gir nyttige døme på både god og mangelfull praksis.

Lova byggjer på eit grunnprinsipp: motorferdsel i utmark er forbode med mindre det finst eit uttrykkeleg unntak eller det blir gitt dispensasjon. Bakgrunnen er omsynet til å beskytte naturmiljø, redusere støy og hindre unødige forstyrringar i sårbare naturtypar og leveområde.

Føremålet med lova er derfor både å bevare naturmangfaldet og å sikre gode vilkår for friluftsliv og stillheit i utmark. Dette er eit sterkt førande prinsipp som kommunane alltid må leggje til grunn ved behandling av saker.

Unntaka som finst – som nødutrykking, forsvarsøvingar, politi- og oppsynsteneste – skal kun dekke situasjonar der samfunnsmessige behov gjer motorisert ferdsel nødvendig og uunngåeleg.

Statsforvaltaren i Troms og Finnmark har utvikla eit sett med rettleiingsverktøy: digitale føredrag, nettkurs, malar, sjekklister og oversikter over praksis. Desse ressursane er laga nettopp for å gi kommunane eit fagleg løft og sikre at saksbehandlinga blir likare på tvers av landet. Rettleiinga blir brukt i heile landet nettopp fordi ho er praksisnær, oppdatert og tilpassa behova til kommunesektoren. //lenke til Troms og Finnmark si side når dei er klare.

I tillegg har Miljødirektoratet ein nasjonal kommunerettleiar som skildrar regelverk, unntak, rettane til grunneigar, kontroll og tilsyn – og gir utfyllande råd for saksbehandling og kommunikasjon med innbyggjarar og næringsliv. Veileder: Motorferdsel i utmark: Slik er reglene (miljodirektoratet.no)

Hovudregelen i motorferdselslova er at all motorferdsel i utmark og vassdrag er forbode med mindre anna følgjer av lov eller tilhøyrande forskrift. Det er fleire unntak i både lov og forskrift. Unntaka blir kategoriserte som direkteheimlar og dispensasjonsheimlar.

Direkteheimlar

Direkteheimel betyr at ein til eit gitt føremål kan bruke motorkøyretøy (bil/ATV/snøskuter e.l), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark utan å søke kommunen om dispensasjon.

Direkteheimlar: motorferdselslova § 4, nasjonal forskrift § 2 og § 3

Dispensasjonsheimlar

Dispensasjonsheimlar betyr at du må søke kommunen om å bruke motorkøyretøy (bil, snøskuter e.l.), lande med helikopter, eller bruke båt i utmark. Ingen har krav på dispensasjon etter motorferdselsregelverket. Det er opp til kommunen å vurdere, innanfor rammene av regelverket, om søknaden skal innvilgast eller ikkje.

Dispensasjonsheimlar: Motorferdselslova § 6, nasjonal forskrift § 5, § 5a, § 5b og § 6.

Snøskuterløyper og barmarksløyper

Snøskuterløyper og barmarksløyper er også unntak fra hovudregelen om at all motorferdsel i utmark er forbode. 

Barmarksløyper eksisterer berre i Finnmark og det er ikkje adgang til å vedta nye barmarksløyper. Statsforvaltaren har vedteke kommunevise forskrifter for barmarsløyper i Finnmark der det tidlegare har vore tradisjonelle ferdselsårer og motorferdsel har vore tillatt.