Jeg viser til telefonhenvendelse til oss 16.10.08 vedrørende hundekjøring med ATV i utmark.

 

DN har som jeg nevnte ikke myndighet til å avgjøre en konkret søknad etter motorferdselloven/nasjonal forskrift, men vi kan uttale oss om DNs fortolkning av regelverket og konkrete bestemmelser.

 

Hovedregelen og utgangspunktet er at det forbudt med motorferdsel i utmark og vassdrag med mindre annet følger av loven eller med hjemmel i loven(motorferdselloven § 3). Etter nasjonal forskrift § 6 kan kommunestyret i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom ”søkeren påviser et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte”

 

I Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 presiseres det i kommentarene til nasjonal forskrift § 6 at dispensasjonsbestemmelsen gjelder unntakstilfeller og at den skal tolkes strengt. Videre heter det at praksisen skal være spesielt restriktiv for tillatelser til barmarkskjøring slik som her. Det er særlig viktig å søke å begrense bruk av kjøretøyer på barmark for å unngå slitasje og skader på terrenget ved at belter og hjul etterlater seg merker og sår i naturen. I visse naturtyper som for eksempel myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon kan sporene etter motorkjøretøyer bli permanente eller meget langvarige. Forskriftens § 6 skal derfor praktiseres enda strengere for barmarkskjøring enn for kjøring på vinterføre.

 

For at tillatelse skal kunne gis, så må søkeren ha et særlig behov. Her vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål. Videre så må ikke behovet knytte seg til turkjøring. DN mener det er tvilsomt at hundekjøring med ATV oppfyller disse kravene. Videre er det et krav at behovet ikke må kunne dekkes på annen måte. Hundekjøring med ATV oppfyller ikke disse kravene, ettersom behovet for trening kan dekkes på annen måte gjennom kjøring langs vei eller uten motorisert kjøretøy.

 

Behovet for transport skal også vurderes opp mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.

 

Videre bemerkes det at åpning for en slik type kjøring vil gjøre kontroll og oppsyn meget vanskelig.

 

På bakgrunn av det ovenstående er DN av den oppfatning at nasjonal forskrift § 6 ikke gir hjemmel for å dispensere for hundekjøring med ATV.

 

Det fremgår som du nevnte på telefon av samme forskrift at det vil kunne gis tillatelse til vinterpreparering av hundespannløyper i visse tilfeller, etter et konkret skjønn innenfor de rammer nasjonal forskrift § 6 setter. Preparering av hundespannløyper i forbindelse med enkeltarrangement er nevnt som eksempel. Det er i forskriften vist til enkeltstående arrangement på vinterføre. Trening av hundespann på barmark med ATV kan etter DNs syn ikke sammenlignes med dette.

 

Håper dette var til hjelp. Dersom noe skulle være uklart eller du har ytterligere spørsmål, så er det bare å ta kontakt.

 

Med vennlig hilsen

Grete Elverum

Juridisk rådgiver
Plan- og inngrepsseksjonen
Tlf. 73 58 08 04

www.dirnat.no

 

Direktoratet for naturforvaltning

- For liv i naturen og natur i livet -