Vergens rolle i helsespørsmål

Skal du som verge ha en rolle i spørsmål om vergehavendes helse- og behandlingstilbud?

Publisert 21.12.2018, Sist endret 04.06.2021

Hvis ditt mandatet som verge omfatter personlige forhold oppstår spørsmål om du har en rolle tilknyttet vedkommendes helse‐ og behandlingstilbud. Det er pasient‐ og brukerrettighetsloven, forkortet pbrl., som regulerer dette.

Utgangspunktet er at pasienten selv har rett til å medvirke og få informasjon. Dersom pasienten ikke er samtykkekompetent i helsespørsmål, og dermed ute stand til å ivareta egne interesser tilfaller disse rettighetene nærmeste pårørende, se. pbrl. §§ 3‐3 andre ledd og 4‐6. Dette medfører at en verge ikke har noen rolle tilknyttet behandling eller andre helsespørsmål med mindre vergen også er pasientens nærmeste pårørende.

Hvem som er pasientens nærmeste pårørende er i pbrl. § 1‐3 b definert som den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge [...]. Listingen som følger starter med ektefelle og omfatter alle andre nærstående. Til slutt i rekkefølgen nevnes verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

En verge regnes kun som nærmeste pårørende med en rolle i helsespørsmål, hvis personen under vergemål ikke har andre nærstående pårørende. Alternativt der vedkommende selv har utpekt vergen som sin nærmeste pårørende.

Det er et unntak for personer som er fratatt rettslig handleevne i helsespørsmål, jf. pbrl. § 4‐7. I et slikt vergemål tilfaller kompetansen vergen. Unntaket omfatter imidlertid svært få vergemål.

Rett til journalinnsyn

Rett til journalinnsyn er regulert av pbrl. § 5‐1. Nærmeste pårørende har rett til journalinnsyn dersom vedkommende ikke er samtykkekompetent. Dette medfører at vergen ikke har noen selvstendig rett på journalinnsyn med mindre vedkommende er nærmeste pårørende, alternativt at personen under vergemål samtykker til å gi vergen innsyn.

Statsforvalteren har imidlertid rett til å innhente helseopplysninger som er relevant for vergemålet jf. vergemålsloven § 59 andre ledd. Vi kan gi disse opplysningene videre til vergen dersom det anses nødvendig for vergens utførelse av vergeoppdraget. Dette medfører at du som verge kan sende Statsforvalteren anmodning om å innhente helseopplysninger, men vergerollen gir deg ikke noen selvstendig rett til å innhente opplysninger.

Hvem beslutter hvem som er nærmeste pårørende?

Det er behandlende lege som tar beslutning om hvem som er pasientens nærmeste pårørende, jf. pbrl. § 1‐3. Legens beslutning er ikke et forvaltningsvedtak som kan påklages, men ved uenighet kan man selvsagt be legen ta en ny vurdering av spørsmålet.