Kartlegging av naturtyper i 2021 – orientering til grunneiere

Fra mai til oktober 2021 skal Miljødirektoratet kartlegge naturtyper i utvalgte områder i Norge. Berørte grunneiere bes ta kontakt med Statsforvalteren hvis det er spesielle hensyn som bør tas på deres eiendom.

Publisert 18.05.2021

Hvorfor kartlegger vi naturtyper?

Målet med kartleggingen er å få på plass god stedfestet informasjon om naturen til bruk i blant annet arealplanleggingen. Det vil kunne bidra til at det er lettere å ta hensyn til naturen tidlig i slike prosesser. I tillegg kan det bidra til mer effektivitet og forutsigbarhet.

Kartleggingen kan også være nyttig for grunneiere som ønsker å søke om tilskudd til tiltak for truet natur og kulturlandskapet.

Hva skal kartlegges?

Miljødirektoratet har bestemt hvilke naturtyper som skal kartlegges. I 2021 skal kartleggingsområdene undersøkes for 111 ulike naturtyper, som alle er viktige for å ivareta naturmangfold. De fleste av disse naturtypene er rødlistet i Norge, mens resten er viktige leveområde for truede og nær truede arter.

Miljødirektoratet har en egen digital kartløsning hvor du kan se alle områdene i Norge som skal kartlegges i år.

Resultatene fra årets kartlegging vil bli tilgjengelig for alle våren 2022 via den digitale kartløsningen «Naturbase». Her kan du også se hvilke naturtyper som har blitt funnet ved tidligere kartlegginger.

Hvordan skal områdene kartlegges?

Kartleggingen utføres av ulike firma med kompetanse på naturkartlegging på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Kartleggingen vil foregå på land etter et standardisert system som heter Natur i Norge (NiN).  At et område vil bli kartlagt innebærer i praksis at området vil bli undersøkt til fots for forekomst av de 111 naturtypene. Ved funn av en naturtype, vil den som kartlegger notere ned observasjoner etter et fastsatt system og ta bilder av naturtypen. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ta med små mengder plantemateriale for å identifisere det på et laboratorium.

I tillegg til å feste til kartet hvor vi har naturtyper, skal kartleggerne også vurdere hvilken kvalitet hver enkelt naturtypelokalitet har.  Både tilstand og artsmangfold i lokaliteten inngår i denne vurderingen. Metoden er laget av en ekspertgruppe for å synliggjøre kvalitetsforskjeller mellom ulike lokaliteter av samme type natur. Kvalitetsinndelingen går fra svært lav til svært høy. Slik kan vi f.eks. skille en slåttemark av svært høy kvalitet fra en slåttemark av svært lav kvalitet.

Er det spesielle hensyn som bør tas ved ferdsel på din eiendom?

All ferdsel i forbindelse med kartleggingen vil skje i tråd med friluftslovens regler om ferdsel og god ferdselskultur. De fleste kartleggingsområdene inneholder både innmark og utmark, men naturtypene som skal kartlegges er i hovedsak i utmark. I noen tilfeller vil innmark berøres, enten fordi det skal kartlegges (f.eks. hule eiker) eller fordi kartleggeren har behov for å gå langs innmark eller krysse innmark

Der det er spesielle hensyn som må tas i forbindelse med slik ferdsel eller det ikke gis samtykke til ferdsel på innmark, ber vi om at grunneier tar kontakt i forkant av kartleggingen med Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Grunneiere som har eiendom over 5 dekar innenfor et kartleggingsområde får informasjonsbrev i posten.

Vil du vite mer om kartlegging av naturtyper?

Miljødirektoratet har en egen nettside om naturtyper som svarer på spørsmål som: