Fysiske tiltak i og langs vassdrag
Dersom du ønsker å gjennomføre fysiske tiltak i vassdrag kreves det som hovedregel tillatelse. I vassdrag hvor det forekommer laksefisk eller kreps, er det Statsforvalteren som er rette myndighet til å behandle søknad om tillatelse.
Dersom det er nødvendig å fjerne kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring, er hovedregelen at dette krever dispensasjon fra vannressursloven § 11.
Vassdrag regnes som alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.
Det er i all hovedsak to lover som regulerer fysiske inngrep i vassdrag. Dette er vannressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Vannressursloven er den generelle loven om vassdrag og grunnvann. Den som skal iverksette tiltak som berører vassdrag eller grunnvann, må forholde seg til lovens bestemmelser. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er myndighet etter vannressursloven § 8, og skal vurdere om vassdragstiltak er konsesjonspliktige.
Lakse- og innlandsfiskeloven med tilhørende forskrift om fysiske tiltak i vassdrag, skal sikre at fiskens frie vandringsveier og gyte-, oppvekst- og leveområder ikke forringes. Det kan imidlertid gis tillatelse til inngrep i vassdrag ved søknad.
I vassdrag eller deler av vassdrag med anadrom laksefisk eller kreps, er Statsforvalteren forvaltningsmyndighet. Fylkeskommmunen er myndighet for strekninger med innlandsfisk.
Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag
Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1 sier at det uten tillatelse er forbudt å gjennomføre fysiske tiltak som:
- medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmuligheter for fisk eller andre ferskvannsorganismer,
- bygging av terskler, graving av fiskehøler og utlegging av større steiner som kan øke eller forskyve fangst av fisk i vassdrag, og
- har til til hensikt å forandre fiskearter sin produksjon, bestandsstørrelse eller utbredelse.
Punkt a og b gjelder ikke dersom tiltaket krever konsesjon etter vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven.
Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag
Ved søknad til Statsforvalteren er det søkers ansvar å skaffe nødvendige opplysninger, slik at Statsforvalteren kan vurdere om tillatelse kan gis, og eventuelt på hvilke vilkår. Dersom du er usikker på hvilke opplysninger vi trenger, kan du ta kontakt med Statsforvalteren.
Kravet om å opprettholde kantvegetasjon etter vannressursloven § 11
Vegetasjon langs vassdrag bidrar til å binde kantsonen og redusere faren for erosjon. Plantemateriale og insekter danner næringsgrunnlaget for livet i og langs elva. Vegetasjonen gir også skjul og demper solinnstrålingen til vassdraget. Kantvegetasjonsbelter langs vassdrag fungerer også som vandringskorridorer for vilt, og er også viktig som hekke- og leveområde for fugl. Vegetasjonssoner og vegetasjon langs vassdrag bidrar i de fleste sammenhenger til å redusere erosjonsfare og risiko for flomskader.
Vannressursloven § 11 sier at "langs bredden av vassdrag med årssiker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr".
Dersom det er nødvendig å fjerne kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring, er hovedregelen at dette krever dispensasjon fra vannressursloven § 11. Dette medfører at det må søkes om dispenasjon fra kravet om å opprettholde kantvegetasjon ved tiltak som medfører fjerning av dette. Søknad skal sendes til Statsforvalteren.