Fortsatt tap av dyrka jord

Nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord i Oslo og Viken har vært høy gjennom mange år, og årlige tap av dyrka jord har lenge vist en stigende trend. Selv om tapet fremdeles er svært stort, var avgangen av dyrket og dyrkbar jord mindre i 2019 enn i de tre foregående årene.

Publisert 29.09.2020

I Viken ble nesten 650 dekar dyrka jord omdisponert til andre formål i 2019. Til sammenligning ble det i 2018 omdisponert nesten 1 000 dekar i kommunene som i dag utgjør Viken. Omdisponering av dyrkbar jord i Viken har også blitt redusert fra hele 5 379 dekar i 2018 til 583 dekar i 2019. Det bør i denne sammenheng nevnes at 2018 utgjorde et rekordår med hensyn til tap av dyrkbar jord, og at 2019 snarere tilsier en retur til det normale nivået enn noen vesentlig nedgang.

Over de siste 25 årene har det i gjennomsnitt blitt omdisponert 1 536 dekar dyrka jord hvert år. Sett i en kortere tidsskala har årlig gjennomsnittlig omdisponering avtatt noe fra ca. 1 200 dekar (2010-2014) til ca. 900 dekar (2015-2019).   

image292dn.png  
Figuren over viser omdisponering av dyrka og dyrkbar i Oslo og Viken i 2019, fordelt på formål. Boligbygging, nærings- og offentlige bygg og samferdsel er de tre formålene som står for størstedelen av omdisponeringen. Kilder: SSB KOSTRA landbruk, 2005 - 2018 Fylkesmannen i Oslo og Akershus for 1994-2004.

Tap av dyrka mark over tid

Om lag 38 000 dekar dyrka jord og over 28 000 dekar dyrkbar jord har gått tapt i Viken fra 1995 til 2019 (25 år). Nedbyggingen har særlig vært knyttet til regulering og utbygging av samferdselsanlegg, næring og offentlige formål, samt bolig- og fritidsbebyggelse.

 

image32k7a.png
Figuren over viser tapet av dyrket jord de siste 25 årene i det som i dag utgjør Oslo og Viken, fordelt på dyrka og dyrkbar jord.. Totalt har ca. 38 000 dekar dyrka jord gått tapt. Kilder: SSB KOSTRA landbruk, 2005 - 2018 Fylkesmannen i Oslo og Akershus for 1994-2004.

Når ett dekar dyrka jord bygges ut, kan det føre til et tap av matproduksjon som tilsvarer om lag tusen brød per år i gjennomsnitt. Tapet av 38 000 dekar jord kan derfor illustreres med 38 millioner færre brød hvert eneste år i Oslo og Viken.

Nasjonal jordvernstrategi

Stortinget vedtok i 2015 en nasjonal jordvernstrategi for å bremse omdisponeringen, og øke matproduksjonen. Den nasjonale jordvernstrategien ble i 2018 revidert, med målsetning om at årlig omdisponering skulle reduseres til maksimalt 4 000 dekar innen 2020. På landsbasis ble det omdisponert ca 3 600 dekar dyrka jord og 4 500 dekar dyrkbar jord i 2019. Ca 15% av dette skjedde innenfor Oslo og Viken.

Kommunene i Viken har noen av de mest produktive jordbruksarealene i hele landet, både med hensyn til kornproduksjon og grønnsaksproduksjon. Bevaring av dyrka og dyrkbar jord i disse områdene er derfor helt avgjørende for å sikre nødvendig matproduksjonen for landets stadig økende befolkning. Matjord er en ikke fornybar ressurs, og kommunene har i oppgave å sikre jordressursene for framtidige generasjoner ved forvaltning av arealene etter plan- og bygningsloven og jordloven.

Selv om jordvernmålet ble nådd i 2019, er det fremdeles stor grunn til bekymring for mengden jordbruksjord som hvert år forsvinner ut av produksjon. Dette er et ansvar som hviler både på kommunene som behandler saker etter plan- og bygningsloven og jordloven, men også på grunneiere og andre som fatter beslutninger om bruken av jordbruksarealer.

 

Hva er forskjellen på dyrka jord og dyrkbar jord? Noen begreper

Dyrka jord er det samme som jordbruksareal, og det dyrkes vanligvis mat der hver vekstsesong. Dyrka jord kan deles inn i fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.  Dyrka jord forveksles ofte med dyrkbar jord. Mange sier eller skriver dyrkbar selv om de egentlig snakker om dyrka jord

Dyrkbar jord er dyrkingsreserver, og ligger blant annet i skog og beitemark. Dyrkbar jord kan dyrkes opp seinere ved nydyrking. Dette er viktige areal for å kunne øke matproduksjonen. I Oslo og Akershus er slik dyrkingsreserver begrensede og er ofte ikke gi like godt egnet for dyrking som områder som allerede er dyrket. NIBIO har egne kart for dyrkbar jord. I tillegg har vi utmarksområder som ikke kan dyrkes opp, men som kan brukes til utmarksbeite for husdyr.

Jordvern vil si å hindre at dyrka og dyrkbar jord går tapt på grunn av utbygging og erosjon, slik at jorda bevares til matproduksjon for fremtidige generasjoner. FAO som er FNs organ for jordbruk og mat, anslår at verdens matproduksjon må øke med 70 % mot år 2050 for å dekke behovet til en voksende befolkning i verden.